"Jag är hellre glad nu än om 25 år". Det kom som en stor overraskelse da en film om tenåringers hverdag i en svensk småby, og atpåtil hadde et homoseksuelt kjærlighetsforhold i sentrum av sin handling, tok skandinavias kinoer med storm og mottok stående applaus av en samlet presse. Det viste seg da også at filmen skulle ha en bred appell til alle aldersgrupper.
Filmen føyer seg inn i en rik skandinavisk tradisjon av ungdomsfilmer som forsøker å trenge inn i tenåringsverdenen for å vise hvilken brutal sosiologisk virkelighet man må forholde seg til i denne sårbare periode i livet hvor identitet og personlighet er i støpeskjeen. Klassikeren i denne tradisjonen er utvilsomt Bille Augusts Zappa fra 1983.
Filmen handler først og fremst om oppvekst og letingen etter ens egen identitet i denne prosessen. En av filmens to hovedpersoner, Elin, oppdager i filmen hvordan hennes omgivelser til stadighet og uten hennes samtykke definerer henne inn i fastlagte rollemønstre hun slett ikke føler seg hjemme i. Hun provoseres dermed voldsomt av hennes mannlige venners forsøk på å plassere henne inn i kjønnsrollemønsteret, av hvordan ungdomssamfunnet forlanger av henne at hun skal ha en kjæreste, ja til og med hvem denne kjæresten burde være. Hennes unge venn Johan sliter med å finne ut av sin egen rolle forhold til omgivelsene og kommer i en voldsom konfliktsituasjon når han må velge mellom lojaliteten til sin dominerende kamerat og støtte til sin kjæreste. Agnes, som er forelsket i Elin, forsøker fortvilt å skjule sin homoseksuelle legning for omgivelsene.
Filmen gir en sosiologisk beskrivelse av en brutal jungel. Som i villmarken der bukkene stanger hornene mot hverandre, sammenlikner gutta i Åmål mobiltelefonene og mopedene sine. Som i dyreflokken blinkes de svake dyrene raskt ut og hakkes ihjel. For ikke selv å bli hakkemat, gjelder det å finne et enda svakere dyr og rette oppmerksomheten mot henne. Dette er spillereglene som møter Agnes og Elin. I den søken etter identitet som markerer denne alderen, forsøker de desperat å unnslippe når de oppdager nettet av konformitet som snøres rundt dem.
Det som skaper magien i Fucking Åmål er først og fremst skuespillerne, som leverer en blendende autentisitet med et hypernaturlig språk for denne aldersgruppen. Filmen er spillefilmdebuten til vidunderbarnet Lukas Moodysson, som publiserte sin første diktsamling som 17-åring og som har et knippe kortfilmer bak seg
[ars]
|
 |
Fucking Åmål
Sverige 1998
Regi Lukas Moodysson Manus Lukas Moodysson Foto Ulf Brantås Musikk Robyn, Gyllene Tider m.fl.
Med Alexandra Dahlström, Rebecka Liljeberg, Mathias Rust
89min 35mm norsk tekst
Utleie SMN |
|
|