Åpningsbilde: En støvete landevei, som langt borte ender i en karakteristisk fjellkjede, fotografert i svart/hvitt, akkompagnert av en sugende slidegitar. Fargene kommer sakte til syne. Premissene er satt: Dette skal handle om å reise, om Veien, og linjene tilbake til gamle reisefilmer er klare.
Det klippes til en restaurant, en coffee shop, hvor vi stifter bekjentskap med Louise (Susan Sarandon) som jobber der. Arbeidet virker ikke meningsløst, men drepende kjedelig. Sammen med venninnen Thelma (Geena Davies), som er mer eller mindre fanget i et ekteskap med den utrolig tåpelige og gufne Darryl, drar hun vekk fra byen for å tilbringe helgen på en hytte. På vei til hytten maser Thelma seg til en stopp i en redneckbar. Der drikker hun seg full og slår til på den lokale barløven Harlans tilnærmelser. Men når han vil ha sex med henne sier hun stopp, hvorpå han slår og voldtar henne. Louise kommer til og stopper voldtekten ved hjelp av en revolver Thelma har med seg for å beskytte seg mot overfallsmenn (!). Harlan skjønner ikke alvoret i det han har gjort og slenger med leppa. Louise skyter ham. Reisen er i gang.
Hvorfor må Thelma og Louise dø? Er det fordi de er kvinner som invaderer menns enemerker, både som "buddies" og som hevnere? Eller er det som i de klassiske predeterminerte fortellingene, fordi de er outsidere, mennesker som bryter med vedtatte regler og normer? Filmen gir ikke noe klart svar, men det er fristende å helle til det siste, og betrakte det hele som en variant av den hittil mannsdominerte outsidergenren. Det faktum at de er kvinner kommer til som et nytt lag av løken, og setter det hele i et litt annet perspektiv.
Det er menn som til stadighet svikter Thelma. Endelig treffer hun J. D. (Brad Pitt), som er både høflig og sjarmerende, og i tillegg viser henne hva sex kan være. Dermed blir bare fallet enda større når også han lurer henne. Etter dette tar de sorgene på forskudd og "tar seg av" mennene de treffer før disse rekker å gjøre noe mot dem: Politimannen i ørkenen blir uskadeliggjort med en gang, og trailersjåføren som kjører rundt med en enorm kromfallos på slep blir rett og slett straffet for holdningene sine.
Er Thelma & Louise en anti-manns film? Nei, det den gjør er å ta tradisjonelle mannsroller og vise dem frem slik de er, enten i seg selv, eller ved å plassere kvinner i dem. Thelma og Louise starter begge i like tradisjonelle kvinneroller, som henholdsvis husmor og servitrise. Gjennom filmen utvikler de seg gradvis mot det de ender som, generiske overlevere/outsidere; outlaws. De har med andre ord overtatt mannsdomenet, i særlig grad det som til daglig fremheves i action-, road-, buddy- og westernfilmer. Resultatet blir at Thelma & Louise ikke er ute etter å "ta" menn generelt, men at den heller søker å stikke hull på en del filmmyter som har manifestert seg gjennom hele filmhistorien. Da sier det seg selv at det må gå en del menn med i dragsuget. Det at de symbolsk kastrerer både sheriffen - ved å ta fra ham pistolen, og trailersjåføren - ved å sprenge tankbilen, krydrer det hele.
Det har vært innvendt mot Thelma & Louise at den ikke gjør annet enn å plassere kvinner i tradisjonelle mannsroller for på denne måten å tvinge selv tøffe kvinner inn i den patriarkalske tenkemåten. Jeg vil isteden lese den som en fortelling om to som har innsett at det kanskje vil være lurt å bruke menns midler mot dem selv. Dessuten er Thelma & Louise en fordømt underholdende film.
jok