Farewell my lovely


Farewell my lovely aka Murder My Sweet USA 1944 Regi Edward Dmytryk Roman Raymond Chandler Manus John Paxton Foto Harry Wild Musikk Roy Webb Medv. Dick Powell, Claire Trevor, Anne Shirley, Mike Mazurki, Otto Kruger 95 min 35mm, s/hv, norsk tekst Utleie NFK

Farewell My Lovely er en filmatisering av en roman av forfatteren Raymond Chandler ved samme navn . Sammen med kollegaen Dashell Hammet leverte han råmaterialet til flere av de beste film noir filmene. Som i The Big Sleep møter vi den loslitte privatdetektiven Philip Marlowe. Denne gangen er det imidlertid ikke Humphrey Bogart, men Dick Powell som tolker rollen. Han var før denne filmen mest kjent for sin medvirkning i en rekke musicals, men gjorde en solid innsats som "private eye" i denne filmen.

Farewell My Lovely fortelles i et tilbakeblikk. I åpningsscenen sitter Marlowe i forhør hos politiet. Det er natt. En enslig bordlampe lyser opp rommet. Stemningen er intens. Så begynner Marlowe å fortelle. Det er en klassisk film-noir historie som rulles opp. Marlowe er blitt engasjert av en eks fange for å finne kjæresten hans. Mens Marlowe arbeider med denne saken dukker et nytt oppdrag opp. Han skal være livvakt for en rik levemann under en pengeoverlevering hvor målet er å kjøpe tilbake et stjålet smykke. Operasjonen mislykkes. Oppdragsgiveren blir drept, Marlowe slått i svime. Herfra begynne intrigen i vanlig Chandler- stil å bli mer og mer som et komplisert puslespill. Flere ganger svever Marlowe i livsfare i arbeidet med å trenge inn i en sak hvor det har gått inflasjon i svik, dobbeltspill og mord.

Farewell My Lovely er regissert av kanadieren Edward Dmytryk. Her lykkes han å lage en svært god film som ligger nært opp til Chandlers gode roman. Skildringen av storbyens natteside understrekes av en ekspresjonistisk fotografering. Dmytryk fikk blant annet spesialkonstruert en trapp for å få best mulig lys- og skyggeeffekter. Filmen har også flere drømmesekvenser som understreker den marerittaktige stemningen.

Edward Dmytryk fikk forøvrig selv erfare på kroppen hvor komplisert den amerikanske virkeligheten kunne være. I 1947 ble han anmeldt til komiteen for uamerikansk virksomhet for å ha kommunistiske sympatier. Han ble som en av de såkalte "Hollywood Ten" svartelistet og sagt opp fra RKO-studioet. Han dro i eksil til England, men måtte tilbake til USA for å fornye passet sitt i 1951. Han ble da arrestert og dømt til seks måneders fengsel. På ny måtte han møte for komiteen for uamerikansk virksomhet. Denne gangen kjøpte han seg fri ved å angi en rekke kollegaer.

el


Nettverksgruppa 2/9-94, www@nvg.ntnu.no