Touch of Evil


Touch of Evil USA, 1958 Regi og manus Orson Welles Foto Russel Metty Musikk Henry Mancini Medv Orson Welles, Charles Heston, Janet Leigh, Marlene Dietrich, Akim Tamiroff 114 min 16mm cinemascope, s/hv, norske tekster Utleie UIP

Touch Of Evil regnes som en sen film noir. Den kom i 1958 da mange regnet genren som død. Likevel greier Orson Welles å tilføre nye elementer: Ved hjelp av nyskapende fotografering, suveren bruk av locations og overbevisende skuespillerprestasjoner, skaper han en intens og spennende krimfilm. Orson Welles spiller selv en av hovedrollene i filmen som den korrupte politisjefen Quinland

Det er en dyster historie Touch Of Evil formidler. Her finnes hele repertoaret av mørke ingredienser; narkotika, korrupsjon, mord og rasisme. Filmen åpner med en eksplosjon på grensen mellom Mexico og USA. En bil blir blåst i filler, og en rik amerikaner og elskerinnen hans omkommer.

Fra dette utgangspunktet blir Touch Of Evil etter hvert et oppgjør mellom to høyst forskjellige politifolk. Hank Quinland (Orson Welles) er politisjef på den amerikanske siden av grensen. Mike Vargas (Charles Heston) er merksikansk narkotikaagent som ved en tilfeldighet blir vitne til eksplosjonen. Han bestemmer seg for å bli på stedet og delta i etterforskningen. Mens Vargas er en strømlinjeformet politimann som følger lovens bokstav, har Quinland sin høyst private tolkning av rett og galt. En av hans spesialiteter er å plante bevismateriale for å kunne foreta arrestasjoner. Vargas kommer på sporet av Quinlands tvilsomme metoder. Det utvikler seg til en kamp på liv og død mellom de to politifolkene, hvor Quinland gjør sitt beste for å ta knekken på Vargas.

I Touch Of Evil presenteres vi som i andre noir-filmer for nattsiden av amerikansk virkelighet. Men i motsetning til flertallet av filmene er like mye av fokus rettet mot skurken Quinland. Hans personlige tragedie er med på å gi filmen en ekstra dimensjon som savnes i en del film noir eventyr.

Touch Of Evil regnes som et av høydepunktene i Orson Welles' karriere. Filmen var hans første Hollywood-produksjon siden filmen The Lady From Shanghai (1946). Welles hadde opparbeidet seg ry som notorisk upålitelig, en regissør som konsekvent gikk ut over budsjettene og som nektet å følge ordre fra studiosjefene. Heller ikke samarbeidet med Universal Pictures gikk problemfritt. Studioet tok seg store friheter med manuset, og Welles fikk heller ikke sluttføre klippingen av filmen. Under selve opptakene fikk han imidlertid en grad av frihet som han ikke hadde hatt siden han fullførte Citizen Kane.

el


Nettverksgruppa 2/9-94, www@nvg.ntnu.no