Scott Hastings er danser og moren hans, et forferdelig utspjåket kvinnemenneske, driver en danseskole. Morens store drøm er at sønnen skal vinne "The South Pacific Grand Prix," Australias mest prestisjetunge dansekonkurranse. Det virker også som om alt er på rett vei inntil Scott til alles fortvilelse begynner å introdusere nye og revolusjonerende dansetrinn, inspirert av eksotiske og forbudte danser. Moren går av hengslene, og formannen i danseforbundet ser dette som en trussel mot alt det bestående i dansens verden. Så lenge han bestemmer skal konkurransedansen være "strictly ballroom!"
Men den fotrappe Scott gir seg ikke så lett, selv når han får tilbud om å få den verdensberømte glamourpuddingen Tina Sparkle som dansepartner, gir han ikke opp sine drømmer om å revolusjonere dansesporten.
Den eneste som vil trene med ham er danseskolens Askepott, Fran, som ikke bare har spanske røtter, men som også har en far og en bestemor som har fått den eksotiske dansen Paso Doble inn med morsmelken. Vår høyglanspolerte helt og hans ikke lenger så klumsete partner, godt hjulpet av hennes lettfotede bestemor, trener nå målbevisst mot "The South Pacific Grand Prix. " Men renkesmedene innen danseforbundet, sammen med Scotts forfengelige mor, prøver så godt de kan å legge hindringer i veien for våre unge helter.
Strictly Ballroom er en frydefull komedie, som boltrer seg i Australias dansemiljø. De korrupte, halvfeite og rødsprengte forbundslederne som alle står i kø for å slikke oppetter ryggen, Scotts sykelig karrierefikserte og halvgale mor og Scotts far som det også viser seg at har en fortid innen dansebransjen, gir denne filmen et usedvanlig fargerikt persongalleri. De meningsløse intrigene om ting som for oss er bagateller, kombinert med et utsøkt overspill fra de aller fleste av filmens karikaturer, gir filmen en humoristisk slagkraft helt utover det vanlige.
Dansegalskapen skildres i denne filmen ekstremt satirisk, men også uten å ende i rent ablegøyemakeri. Historien er jo kjent nok, men i regissør Luhrmanns sikre hånd, behandles dansemanien på en helt annen måte enn i senere års amerikanske dansefilmer. Filmen er rørende så vel som bare morsom, historien om de to unge som gjør opprør mot det bestående er da fengende nok, selv om filmen alltid holder ironisk distanse til stoffet.
Filmens hovedstyrke er utvilsomt karaktergalleriet, men også teknisk og i en del av dansescenene, som heldigvis ikke er altfor lange, skapes det en spenning som driver handlingen fremover og som gjør den meget engasjerende.
Strictly Ballroom er en av de beste filmer som har kommet fra Australia de siste årene, og utmerker seg spesielt med sin friskhet, sjarm og fortellerglede. Den er også en varm og menneskelig gledesspreder helt, helt utover det vanlige.
mn