Den unge gutten Anton er på leting etter kjærligheten. I et bygdesamfunn dømt til nederlag kan denne søken bli problematisk. Den kan til og med ligne hat. En femtenåring som Anton befinner seg mellom håp og fortvilelse, på terskelen til voksenlivet, og med muligheten til en forstening som gjør at kjærligheten forblir uoppnådd og uoppdaget.
Anton var Per Bloms kritikerroste debutfilm fra 1973. Blom er en av 70-tallets oversette regissører, til tross for at han skapte furore med sin neste film; filmatiseringen av Knut Faldbakkens roman Mors hus året etter. Med den håndfull spillefilmer Blom har laget, med Vesaas-filmatiseringen Is-slottet (1987) som foreløpig siste film, har han utmerket seg som en dyktig personinstruktør, med spesiell sans for det forsiktig váre og det antydet ømme.
Debutfilmen Anton vakte oppsikt, og pekte på at den nye generasjonen av unge filmskapere som tok over det praktiske filmlivet på begynnelsen av 70-tallet både hadde talent og noe på hjertet. I en norsk filmhistorie der hovedstaden Oslo som regel spiller en hovedrolle som bakgrunn for fiksjonene, er Anton et spennende unntak.
gi