I et rødglødende post-apokalyptisk ørkenlandskap kommer en zonejeger over restene av en avansert robot. Vår mann Mo kjøper jernskrotet og gir det i gave til sin skulpturerende kunstner-kjæreste. Restene viser seg å være en selvreparerende Mark 13 robot på et mildt sagt destruktivt oppdrag. Helvete er løs i den hermetisk lukkede, skrap-romantiske leiligheten.
Stanley legger ikke skjul på sine inspirasjonskilder. Hardware er spekket med referanser til andre filmer. Alt fra Argentos Deep Red til Camerons The Terminator. Hardware er en lettvekter i dette selskapet, men er allikevel skremmende bra og helstøpt vellaget på sine egne premisser. Herlige rå voldsscener blandes med upretensiøs fetisjistisk symbolikk. Hardware er en enkel og effektiv science-fiction skrekkfilm. Filmen er fotografert i en lekker "glossy" stil som gir inntrykk av at en haug med dollars er gått med. Sannheten er at dette er en lav-budsjett produksjon.
Hardware er Richard Stanleys regidebut, men han er ingen fersking i filmfaget. Han har bakgrunn som musikkvideo-regissør for en rekke kjente gotisk-depressive- og industrimetallband, deriblant Fields of the Nephilim. McCoy, vokalisten i Fields, spiller zone-jegeren vi møter i begynnelsen av filmen. Ministry dukker opp på storskjerm i leiligheten og Lemmy fra Motorhead innehar en birolle, i tillegg til at selveste Iggy Pop er stemmen vi hører på radio.
Richard Stanleys siste prestasjon heter Dust Devil . Filmen, som ble vist på Oslo Filmfest for et par år siden, bør forbigås i stillhet. Den var så usammenhengende og kryptisk at Stanley visstnok har gått med på å lage en ny versjon. I mellomtiden koser vi oss med Hardware.
tm