I filmen møter vi en Buster som gjerne vil leve et farefult liv som detektiv, men som tilbringer en heller mager tilværelse som kinomaskinist. Han er forelsket i den søte Kathryn McGuire, men blir sparket ut av huset hennes når hennes morske far mistenker Buster for å ha stjålet og pantsatt klokka hans. I virkeligheten viser det seg at det er Busters rival som har gjort det! Utslitt av de sterke begivenhetene, faller Buster i søvn i maskinrommet og fantaserer om at Kathryn, faren og rivalen alle er karakterer i filmen han viser.
I en flott iscenesatt og klippet sekvens drømmer Buster at han går mot lerretet, klatrer inn i filmen og tar del i handlingen. I begynnelsen gjør filmen motstand, som en kropp som ikke vil ta i mot et fremmed, transplantert organ. Han sparkes ut av filmen av sin rival, men gir seg ikke og klatrer tilbake - bare for å oppdage at settingen hele tiden forandrer seg for ham. Det er filmen som setter premissene for Buster, og ikke omvendt. I det han i det ene øyeblikket kan befinne seg i helt trygge omgivelser, klipper filmen plutselig, og Buster må foreta halsbrekkende manøvrer for å mestre omgivelsene.
Omsider blir Buster akseptert, og han blir en karakter i filmen: Mesterdetektiven Sherlock Jr.! Hans forsøk på å bevise at hans rival er skyldig i tyveriet av et halsbånd, fører med seg mange utrolige scener som krever de mest forbløffende stunts av Buster Keaton. Blant flere store øyeblikk, er blant annet da Buster kjører av gårde i full fart mens han sitter på styret av en motorsykkel uten sjåfør. Og i en scene du er nødt til å se for å tro det, unnslipper han sin forfølger ved å hoppe inn i en liten kasse holdt av en kvinne - for så å tilsynelatende forsvinne gjennom kroppen hennes!
Som man forstår, har Sherlock Jr. adskillig mer humor, fart og spenning enn Woody Allens sentimentale fabulering over samme grunntema. Buster Keaton behersker elegant den hårfine balansegangen mellom drøm og virkelighet, kunst og liv, og actionscenene er som alltid hos Keaton både sjeldent originale og fabelaktig timet. Mange er de som har sett Sherlock Jr. som beviset på at Buster Keaton var langt mer i kontroll av - og forelsket i - filmmediets mange aspekter enn "rivalen" Charlie Chaplin.
Vi har valgt Sherlock Jr. som åpningfilm dette 100-års jubileumssemesteret av flere grunner: For det første er den kanskje en av de aller beste, og morsomste, metafilmene noensinne laget. Den har i tillegg alt en festfilm forlanger: Action, spenning og humor. Og den handler om så vel fantasiens, fiksjonens og filmens kraft. I tillegg er visningen av Sherlock Jr. en hyllest til en av filmens første og største personligheter, Buster Keaton, som lik filmen feirer sitt 100-års jubileum i år. Gratulerer begge to!
ys
P.S: Sherlock Jr. er riktignok stum, men stumfilmen var aldri ment å vises uten musikk. Vår piano-akkompagnør er den uforlignelige - Dr. Bekken!