Cinema Paradiso


Nuovo Cinema Paradiso Italia/Frankrike, 1989 Regi og manus Guiseppe Tornatore Foto Blasco Giurato Musikk Ennio Morricone, Andrea Morricone Medv Philippe Noiret, Antonelli Attli, Enzo Cannavale, Isa Danieli, Leo Gullotta, Marco Leonardi, m.fl. 122 min 35mm, norske tekster Utleie KF
Den middelaldrende Salvatore, som jobber i filmindustrien i Roma, får en telefon fra moren, som informerer om at en nær venn i den lille hjembyen på Sicilia er død. Dette motiverer et meget sentimentalt og romantisk tilbakeblikk. Grensene mellom nåtid og hans barndom viskes ut. Han husker.

Det begynner i krigens dager der faren, som han aldri har sett, dør. Filmen skildrer så livet i landsbyen med detaljrikhet og genuin sentimental innlevelse. Særlig sentreres fortellingen rundt den lille landsbykinoen med kinomaskinisten Alfredo (Philippe Noiret) i sentrum. Han blir en surrogatfar for lille Salvatore, eller Toto som han kalles, i et virkelig rørende forhold. Lille Salvatore er forøvrig velsignet sjarmerende spilt av Salvatore Cacio. Salvatore er korgutt, men tilbringer mesteparten av tiden i kinoen, der landsbyens prest er øverste sensurinstans. Lille Salvatore lever seg inn i filmens verden, som kanskje er et godt alternativ til landsbyens fattigdom. Alfredo mister synet i en brann, Salvatore forelsker seg; Minnene flommer på. Livet rundt kinoen og Salvatores barndom og oppvekst, som også er midt i filmens glansperiode skildres med en gripende varme og lun humor, som gjør denne filmen til en sjarm-bombe. Møtet med barndommen, gjensynet med landsbykinoen og de rike minnene fra filmene han så utgjør en rørende hyllest til filmen og til livet.

Det gir ingen mening å analysere en film som Cinemao Paradiso. Det blir som å forstå barndommens mysterium Den må oppleves i sin naivitet og enkelhet, og er et sjeldent eksempel på en helhjertet humanistisk film. Hvis du ikke får noe ut av denne filmen, må du fornekte alt barndommen skulle ha lært deg. Fy fan som du kan angre på at du ble avstumpet av videoseing i tenårene. Fy fan som jeg angrer.

mn


Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no