Jeg Ivan, du Abraham


Moi Ivan, Toi Abraham Russland/Frankrike 1993 Regi og manus Yolande Zauberman Med Roma Alexanderdrowitch, Sacha Iakovlev, Vladimir Machkov, Maria Lipkina 110 min 35 mm s/hv engelsk tekst Egenimport
Filmpriser er noe en vanligvis leser om med blandede følelser. Det er aldri din favoritt som vinner, og den som til slutt stikker av med prisen liker du ikke en gang. Som oftest. Noen få ganger treffer juryen så dønn midt i at du begynner å tro på telepati. Det er de gangene de feier favorittene til side og trekker frem akkurat den riktige filmen. Det skjedde i Moskva i 1993. At Emil Stang Lund fikk prisen som beste regissør for episodefilmen Flaggermusvinger er en ting, men at Jeg Ivan, du Abraham stakk av med hovedprisen føltes for en gangs skyld helt riktig.

Denne filmen er en varm og rørende fortelling fra et jødisk miljø i Polen i årene før den andre verdenskrigen. Den forteller allikevel usentimentalt og dramatisk om den unge datterens opprør mot de jødiske tradisjonene. Hun har forelsket seg i en ung kommunist, som attpåtil har rømt fra fengselet. Når foreldrene forsøker å tvinge henne til å gifte seg med en akseptabel mann, rømmer hun og den unge kommunisten.

Også sønnen i huset, Ivan, bryter med de gamle tradisjonene. Han klarer ikke å finne seg til rette i den jødiske religionsopplæringen og stikker av sammen med en venn, sigøyneren Abraham. Utenfor det lukkede, vante og trygge miljøet opplever de fire et annet Polen enn det de har vært vant til, et Polen preget av klasseskiller og etniske og religiøse motsetninger.

Jeg Ivan, du Abraham er en filmteknisk åpenbaring i svart/hvitt, med en blendende personinstruksjon og et scenografisk blinkskudd hva miljøbeskrivelse og tidskoloritt angår. Store ord, ja, men av og til må de brukes.

red


Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no