Fra Lumiere til i dag 2


Fra Lumiére til i dag, del 2 Ca 100 min (uten pauser)

La P'tite Lilie Frankrike, 1927 Regi Alberto Cavalcanti 12 min 16mm, s/hv, stum.
Un Chien Andalou Frankrike, 1928/29 Regi Luis Bunuel og Salvador Dali 20 min 16mm, s/hv.
The Band Concert USA, 1935 Regi Walt Disney 10 min 16mm, farger.
En farvesymfoni i blått Norge, 1939/ca.1960 Produsent Tiedemanns Tobak og Frionor 5 min 16mm, farger.
Germany Calling Storbritannia, 1940 3 min 16mm, s/hv.
Meshes Of The Afternoon USA, 1943 Regi Maya Deren 13 min 16mm, s/hv.
Människor i stad Sverige, 1947 Regi Arne Sucksdorff 20 min 16mm, s/hv.
De nåede færgen Danmark, 1948 Regi Carl Th. Dreyer 12 min 35mm, s/hv.


La P'tite Lilie (12 min)
Brailianskfødte Cavalcantis La P'tite Lilie er laget etter en kjent sang fra århundreskiftet. Sangteksten fungerer som filmens kommentator, og vi følger Lilie på arbeidet og blant venner, fram til en tragisk slutt hvor hun blir myrdet ved elvebredden. Filmen hører hjemme i den eksperimenterende avantgarde-tradisjonen på 20-tallet i Frankrike, og Cavalcanti samarbeidet blant annet med Delluc og Legér på flere filmer. På 30-tallet dro han til England og samarbeidet med Grierson og laget flere dokumentar- og spillefilmer.

En andalusisk hund (20 min)
Denne Bunuels regisdebut er en av 20-tallets mest berømte filmer, og samtidig en av de mest "uforståelige". Bunuel laget denne filmen sammen med Salvador Dali. De var påvirket av surrealismen og Bretons manifest, og ønsket å lage en film uten handlingslogikk -med bilder fra det ubevisste og fra drømmeverdenen. Det er derfor fåfengt å forsøke å tolke eller gi noe handlingsreferat fra filmen. Nevnes bør likevel åpningsscenen, der Bunuel "åpner våre øyne" med en av filmhistoriens mest berømte og sjokkerende scener: Nærbildet av Dalis blinde tantes øye som snittes med en barberkniv.

The Band Concert (10 min)
Begrepet "tegnefilm" var gjennom mange år synonymt med Walt Disney. Dette er en av de tidlige Disney-filmene, noe mer burlesk og skarp i kantene enn de mer polerte produksjonene han ble kjent for senere, men likefult profesjonelt og livaktig utført. Mikke Mus dirigerer her dyrenes orkester og framfører Wilhelm Tell-ouvertyren. Blant annet møter vi en tidlig utgave av Donald Duck - og allerede her, året etter sin filmdebut, stjeler kvakkeren showet fra den mer etablerte gnagerstjernen.

En farvesymfoni i blått (5 min)
Dette er to animerte og svært forskjellige reklamefilmer. Den første og mest interessante er produsert av Tiedemanns Tobak i 1936 som markedsføring av tobakksmerket Medina. Grunnlag for filmen er en tysk avantgarde-produksjon av Oskar Fischinger fra året før, der figurer og streker beveger seg i takt med musikken. den andre filmen er en 1960-talls produksjon som i folkeopplysningsstil forteller hvorfor Frionors fiskeprodukter er de beste i verden.

Dette er Tyskland (3 min)
"Tyskland danser" er denne filmen nokså megetsigende blitt kalt. den består av klipp fra Riefenstahls berømte propagandafilm Viljens triumf (1936), satt sammen av Charles Ridley i British Movietone News. Bildene ledsages av slageren "Lambeth Walk", og Dette er Tyskland har blitt en morsom og ironisk "motpropaganda" som viser hva man kan utrette med montasjeteknikk.

Meshes Of The Afternoon (13 min)
Meshes Of The Afternoon etablerte den uavhengige avantgarde-film bevegelsen i USA og var en viktig inspirasjonskilde for senere filmskapere som Kenneth Anger og Stan Brakhage, innenfor en tradisjon som er blitt kalt "trance-film". Regissør Maya Deren spiller selv hovedrollen i filmen, tilsynelatende fanget i et nett av drømmer som til slutt synes å beveges seg inn i den virkelige verden.

Människor i stad (20 min)
Det er en svært varm sommerdag i storbyen Stockholm. I stemningsfulle bilder, ledsaget av musikk, veves flere små historier sammen. En storbysymfoni og en kortfilm-klassiker fra dokumentarfilmregissøren som ble en svært viktig inspirasjonskilde for Stefan Jarl. Sucksdorffs kanskje mest kjente film er Mitt hjem er Copacabana (1965).

De nåede færgen (12 min)
Den populære oppfatningen av Carl Th. Dreyer, den største danske regissør gjennom tidene, er at han kun laget alvorlige og tungsindige historiske drama - som klassikeren Jeanne d'Arc (1928). De nåede færgen er imidlertid et fartsfylt og underholdende samtidsdrama. Men går det godt til slutt?

Red.


Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no