Spillets regler


La règle du jeu Frankrike 1939 Regi Jean Renoir Manus Jean Renoir, Carl Koch Foto Jean Bachelet Musikk Joseph Kosma, Roger Desormières Medv Marcel Dalio, Roland Toutain, Nora Gregor, Gaston Modot, Julien Carette, Paulette Dubost, Jean Renoir 110 min, 35mm, engelske tekster Utleie Egenimport BFI
Skal vi tro et stort utvalg europeiske regissører og kritikere som nylig ble invitert til å gi sine stemmer til den beste europeiske filmen gjennom alle tider, er dette filmen. Jean Renoirs klassiker Spillets regler har alltid kommet høyt opp på slike lister, men den har vært sjeldent vist i Norge. Derfor har vi i anledning 100-års jubileet egenimportert denne klassikeren, og vi håper vårt kjære publikum vil kjenne sin besøkelsestid.

Filmens handling utspiller seg på et fransk gods en weekend i 1939, i tiden rundt krigens utbrudd. Mange gjester er samlet for festing og jakt, og filmen tar sats i det den aristokratiske innehaveren av godset havner i et durabelig slagsmål med den heltemodige flyveren som har stukket av med hans kone. En annen av gjestene rase gjennom huset for å skyte ned en av tjenerne som har fanget hans kones hjerte. Mens mennene slåss over kvinnene, vender kvinnene sin oppmerksomhet andre steder.

Spillets regler er lagt opp som en klassisk fransk soveromsfarse. Slapstick humoren i at dumme og latterlige menn flyr på hverandre, er ment som et kontrapunkt til den brutale kaninjakten tidligere på dagen. Men den kyniske slutten er overraskende dyster og røsker oss ut av den behagelige latteren. Antageligvis har Renoir ønsket å vise opp en rekke romanser som Frankrike er så berømte for - helten som stikker av med den ensomme gifte kvinnen, hvis rike, utro mann ikke fortjente; mens den samme vakre kvinnen senere stikker av med sin plumpe venn, som hun nå innser er den med størst og best hjerte av alle - og vise oss at i 1939, med krigen under oppseiling, kunne ikke slike romanser lenger eksistere. For de som følger sit hjerte og sine følelser, venter tragedien - mens de som overlever er enten de slu og skrupelløse med nok penger i bakhånda, eller de brutale idiotene med en pistol i hånden. Uheldigvis var Renoir tvunget til å straffe drømmere og romantikere blant publikum for å få has på de som var på vei til å selge ut Frankrike.

Filmen har vært gjennom flere klippinger og ble forbudt av nazistene, men ble restaurert igjen på slutten av 50-tallet. Blir foran filmer som La Grande Illusion m.fl. ansett som Renoirs mesterverk.

ys


Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no