Det var med Jeanne d'Arc den danske regissøren Carl Theodor Dreyer nådde den helt store verdensberømmelse. Filmhistorikere verden over pekte i 1958 filmen ut til en av de 12 beste filmer gjennom alle tider, og siden har den holdt seg i toppen av slike lister. Filmen består nesten utelukkende av nærbilder, og disse nærbildene er så talende i uttrykk at de gjør de mellomliggende tekstene nærmest overflødige. Betegnende har Jeanne d'Arc blitt karakterisert som den siste stumfilmen og den første talefilmen.
Jeanne d'Arc har sitt historiske utgangspunkt i den franske helgen og nasjonalhelt av samme navn. Hun levde på begynnelsen av 14 hundretallet, på en tid hvor Frankrike utkjempet hundreårskrigen med England. Jeanne D'Arc, en bondedatter, så det som sin oppgave i livet å redde franskmennene fra nederlaget. Det som inspirerte henne var en religiøs åpenbaring, hun ble kallet av Gud. Jeanne D'Arc ble etterhvert hærfører for den franske kongen, og vant flere slag. På et tilbaketog ble hun imidlertid tatt til fange av burgundere, og utlevert til engelskmennene. Hun ble dømt til å brennes på bålet av et dommer-kollegium bestående av franske prester og teologer.
Uvissheten om hvorvidt Jeanne D'Arc dømmes politisk eller religiøst danner opptakten til Carl Dreyers film. Jeanne D'Arc fremstilles i filmen mer og mer som en dypt troende person. Hun føler seg som et guds sendebud. Da hun brennes på bålet roper hun på Jesus. En mann i mengden skriker: Dere har myrdet en helgen!
Jeanne d'Arc kretser om temaer som skjebne og skyld. Regissøren lar oss sveve mellom politiske og religiøse fortolkninger av hennes skjebne. Men først og fremst har Dreyer villet vise oss hvordan en person som forfølges reagerer og hvordan forfølgerne utøver sin makt. Jeanne D'Arc blir en helt fordi hun aksepterer sin skjebne. Hun er en av disse få personlighetene som elsker mye, og som aksepterer den smerte kampen for den gode sak påfører henne. Filmkritikere har sett Jeanne d'Arc som et ekspresjonistisk eksperiment, men den er også en impresjonistisk film som skildrer Jeanne D'Arcs utvikling som menneske. Det er en film med flere synsvinkler, som nettopp skal vise Jeanne D'Arcs indre splittelser: Bærer jeg skyld? Har jeg rett eller urett? Hvem svikter hvem?
Carl Th. Dreyer laget i alt 14 spillefilmer, 10 av dem var stumfilmer. Utenom Jeanne d'Arc er Vampyr (1932) og Vredens dag (1944) mest kjent. Den sistnevnte omhandler Bergenskvinnen Anne Pedersdotter som ble brent som heks i 1590.
el