Kinovisningene på Rosendal endte ofte som rene rituelle territoriemarkeringer de forskjellige bydelene imellom. La'mo-rampen klarte som oftest å kapre galleriet (det er borte nå, dessverre) mens Midtby-gjengene og Ila-rampen var henvist til parketten. Dette resulterte i alt fra ukvemsord etasjene imellom, til dropping av kroppslig avfall og hestesko (!) fra 3-4 meters høyde. Det var ikke sjelden at forstillingene ble stoppet for å rydde opp i bråket. Oppgjørene ble avgjort utenfor etter forstillingen
På forespørsel om hvem som var best (av filmheltene), ler bare fadern og sier "Det spilte ingen rolle, vi dro ikke for å se film, vi dro for å sloss. Men skal dere vise Tarzan, må Johnny Weissmüller være med!" Og det er han da vitterligen også, i Tarzans hemmelige skatter. Weissmüller, olympisk mester i svømming, fikk rollen som Tarzan på grunn av åpenbare fysiske attributter, skuespillerkunst hadde ingenting med valget å gjøre. Men, mot alle odds klarte eksiltyskeren å gi liv til Tarzanfiguren på lerretet, og Tarzan, hittil en filmfigur av det virkelig todimensjonale slaget, fremsto som en person og ikke bare en pappfigur. Om det var dette som trakk folk til kinoene, eller om det var det enkle faktum at Tarzan-filmene ga folk et innblikk i en eksotisk verden, mer eller mindre hinsides enhver fatteevne, skal være usagt, men at det fortsatt er gøy å se en Tarzanfilm er hevet over enhver tvil. Hvilken av dem du ser er forsåvidt uinteressant, for ingen skal påstå at de er bra, men som fadern sier, så lenge Weissmuller er med, blir det forbandet underholdende uansett. Så - møt opp og gjenopplev barndomsminnene du aldri fikk da du var barn. Ja, og så kan du godt ta med deg mor og far også.
jok
P.S. Se etter apen Cheetah, hvis den løper rundt i en urlatterlig bodystocking så vet du at sensurorganet MPPDA har vært ute og viftet med pekefingeren...