Markens grøde


Markens grøde Norge 1922 Regi og manus Gunnar Sommerfeldt Foto George Schneevoigt Medv. Amund Rydland, Ragna Wettergreen, Karen Thalbitzer 16 mm 117 min svart/hvitt Utlån DNFI
Få forfattere har i samme grad som Knut Hamsun inspirert andre kunstnere. Hans dikt er blitt tonesatt, hans romaner har inspirert andre romaner, og flere av hans verk er blitt filmatisert. Ved siden av Vesaas er Hamsun den mest filmatiserte forfatteren ,og i den tidlige norske filmhistorien har han en særstilling. I årene 1921 og 1922 kom de første Hamsun filmene basert på Markens Grøde og Pan, og disse regnes til de beste norske filmene ikke bare i de bonderomatiske 20-årene, men også i hele den norske stumfilmen.

Den danske regissøren og skuespilleren Henning Sommerfeldts Markens Grøde fra 1922 er en fri filmatisering, som kanskje vil skuffe de som tror at hele romanen kan komprimeres til en film, men som vil overraske og imponere de går til filmen for å se et selvstendig verk inspirert av Hamsun. I storslagne bilder, vakkert tintet i uttrykkssfulle farger, fortelles et gripende episk drama. Et levende verk, som ikke smaker av museumsstøv, men som er betagende og sørgelig, dramatisk og livsbejaende.

Filmen åpner med bilder fra skogen under isbreen, der Isak rydder jord. Sommerfeldt legger stor vekt på kjærlighetshistorien mellom den store Isak og Inger med hareskåret, og i et bredt anlagt sveip skildres deres historie. Etterhvert begynner imidlertid perspektivet å skifte, og mindre historier bryter inn og mot fortellingen om Isak og Inger. Et moderne samfunn vokser fram omkring de to, og historien om unge Barbro som går i elven med sitt barn, men som likevel ender med sin Aksel, får også stor plass. Sommerfeldts film er vakker og storslagen, og fortalt på en beundringsverdig måte, i bilder som fremdeles imponerer.

gi


Nettverksgruppa rune@nvg.ntnu.no