Vi har ikke bare bedt medlemmene velge film dette semesteret. Vi har også satt i gang en stafett der vi vil be forskjellige Trondheimskunstnere velge film. Først ut er forfatteren Fredrik Skagen. Han vil selv være til stede og holde innledning før forestillingen. Red.
Finnes det liv utenfor vårt eget Solsystem? Ingen vet det sikkert, men flere og flere forskere anser sjansen som svært stor, for å si det mildt. I vår egen galakse, Melkeveien, er Sola bare én av rundt regnet hundre milliarder stjerner. Blir tallet mer begripelig når vi vet at det tilsvarer omtrent det totale antall mennesker som stillingenor og har bodd på Jorda, at det bare innen Melkeveien finnes én sol for hvert menneske som har levd? Eller at tallet utgjør bare en ubetydelig brøkdel av antall stjerner som finnes i det hittil kjente universet?
Sannsynligheten for at i det minste noen millioner av disse stjernene er omgitt av beboelige planeter er temmelig stor, og hvorfor skulle vår egen sol være den utvalgte? Hvorfor et ufattelig gigantisk skaperverk hvor bare en eneste av flere billioner planeter har intelligente skapninger?
Da Stanley Kubrick ba Arthur C. Clarke fabulere fritt og lage et utkast til et filmmanus om temaet for rundt regnet tredve år siden, var ikke Clarke sen om å svare ja. Clarke, berømt vitenskapsmann og forfatter som tilbringer sitt otium på Sri Lanka, tilhører dem som anser det både sannsynlig og logisk at vi ikke er alene. Kubrick lot seg inspirere av Clarkes resonnementer på en slik måte at 2001 - en romodyssé ble ensensasjon, både filmatisk og filosofisk.
Filmen ikke bare drøfter en hel rekke fenomener omkring vår eksistens, den tar oss også med på en besnærende reise i rom og tid og gjør det ufattelige tilgjengelig. Sett at de andre - høyt siviliserte skapninger utenfor solsystemet - allerede har signalisert sin tilstedeværelse? At de holder øye med oss, her og nå?
Fredrik Skagen