Play Misty for MeMisty mørkets melodi var altså Clint Eastwoods debutfilm. Kanskje litt overraskende er det en stemningfull og effektivt nifs thriller, mere i slektskap med Hitchcock enn de action og westernfilmer Eastwood var kjent for inntil da. Og selv om konflikten er klassisk en rasjonell "helt" blir utsatt for utenforstående irrasjonelle og fiendtlige krefter er ikke den rasjonelle helten så stereotyp som han/hun ofte er i tradisjonelle actionfilmer: Garland er en sammensatt psykologisk skikkelse som til tross for sin rasjonalitet ikke alltid har de rette svarene. Heller ikke Evelyn, skurkerollen, føles så enfoldig og kjedelig som en actionskurk ofte er. Men dette er selvsagt helt nødvendig for at en thriller skal kunne fungere. Hvis filmen virkelig skal skremme må vi kunne skimte noe under karakterenes overflate, noe vi kan ta tak i og identifisere oss med. Mens actionhelten og skurken er typer vi aldri kan se oss selv i vel, nesten aldri må de tingene som hender en person som Garland kunne skje hvem som helst. Bare da kan thrilleren utløse annet enn gjesp.
Det er en sikker og stødig film Eastwood debuterte med og den inneholder mange fine cinematografiske triks, både på lyd og bildesiden. Mange har derfor undret seg hvor mye hjelp med regi Don Siegel Eastwoods venn og mentor og regissør av bl.a. Dirty Harry egentlig bidro med. Siegel selv benekter all slik innblanding og sier at han ikke var tilstede utover den scenen han spiller bartender, forøvrig den aller første scenen som ble filmet. Men at Siegels stilistiske ånd svever tungt over filmen er ikke å komme utenom. Eastwood har jo senere mer enn slått fast at han kan regissere: Bird, Nådeløse menn og ikke minst den altfor undervurderte Bronco Billy.
ahk