Radio DaysPå den ene siden av mikrofonen møter vi de feterte radiostjernene: Roger og Irene, Biff Baxter og the Masked Avenger ("Beware evildo'ers! Wherever you are!"). På den andre siden har vi Joe selv om det bare er å putte på et hvilket som helst barn rød parykk og hornbriller for å ligne på Woody Allen i barneutgave, må det sies at Seth Green som spiller Joe er utrolig lik Allen slik han står frem på barndomsbilder og hans familie. Radiostjernene lever luksuriøse liv blant New Yorks jetset, fylt med champagne, dyre middager og utenomekteskaplige relasjoner. Familien til Joe befinner seg imidlertid på et helt annet sted i rangstigen, ja faren til Joe er så flau over hva han jobber med at han nekter å fortelle sin familie hva det er.
Filmen er bygd opp omkring en rekke mer eller mindre uavhengige episoder, både blant radiofolkene og familien og kretsen omkring dem og, ikke minst, hvordan radioen påvirket tilværelsen deres: Joe lyder oppfordringen fra Biff Baxter om å holde utkikk etter tyske ubåter (og blir belønnet med et kort glimt av en), han stjeler innsamlede penger for å kjøpe "The Masked Avenger´s Secret Compartment Ring" og Tante Bea blir forlatt av sin date på en ensom landevei da han (i likhet med mange andre amerikanere) skremmes til vill flukt av Orson Welles' radioteater "War of the Worlds".
Woody Allen sier selv om filmen: "noe av handlingen er selvbiografisk, men bare noe. Jeg syntes det ville være morsomt å lage noe som var episodisk, nostalgisk og fylt med musikk." I så måte kan Radiodager sees som Allens utgave av Fellinis fantastiske barndomsskildring Amarcord. I likhet med den er "virkelige" episoder blandet med fantasi og fri diktning, og jeg er ikke riktig sikker på om hverken Allen eller Fellini vet hvor det ene starter og det andre slutter.
ahk