La Fantôme de la LiberteI Frihetens Fantom møter vi blant annet morderen som har glede av å ta livet av tilfeldige forbipasserende. Han arresteres, settes i fengsel og dømmes til døden, hvoretter han slippes fri slik at han fortsette sin hobby. For Buñuel er dette logisk. Frihet er for ham lik fangenskap, livet ensbetydende med døden. Eller den lille piken som leker i parken sammen med en venninne. Barnepiken som skal passe på dem har drømt seg bort i en bok. Barna "antastes" av en åpenbart mistenkelig person. Han gir dem noen bilder de absolutt ikke må vise til de voksne. Piken styrter forskrekket hjem til mor og far. Foreldrene blir dypt rystet og gir barnepiken sparken med øyeblikkelig virkning. Bildene viser seg å være av Triumfbuen, Sacre Coeur og Pantheon, altså ekte franske postkort. Virkeligheten er igjen snudd opp ned. Det ufarlige er farlig, det farlige ufarlig.
Frihetens Fantom avspeiler en frodig fantasi. Her møter vi pokerspillende munker, offiserer som forelsker seg hodestups i statuer av sten , lystmordere og byråkrater, selvpinere og ritualdyrkere. Alle sammen i følge Buñuel nyttige og respektable samfunnsborgere som til fulle demonstrerer den livsfornektelse som ifølge regissøren kjennetegner menneskelivet.
Frihetens Fantom var Luis Buñuel sin 31. film siden han debuterte med Den andalusiske hund. Fremdeles er linjene tilbake til surrealismen tydelige. Men i Frihetens Fantom har idéene gjennomgått en videreutvikling og foredling. Buñuel er bevisst at surrealismen har mistet sin opprinnelige slagkraft. "Det er ikke lenger mulig å gjøre skandale slik vi gjorde i 30 årene. I dag må vi ta i bruk en mildere undergravningsstrategi. Idéen bak Frihetens Fantom er å få folk til å le, og når de forlater kinosalen være mere våkne og oppmerksomme enn da de kom."
red