Trondheim Filmklubb

Picnic at Hanging Rock


Picnic at Hanging Rock Australia 1975 Regi Peter Weir Manus Cliff Green etter Joan Lindays roman Foto Russell Boyd Musikk Bruce Smeaton Med Rachel Roberts, Dominic Guard, Helen Morse, Jacki Weaver, Vivean Gray 115 min 35mm engelsk tale Egenimport


Picnic at Hanging Rock er en av de vakreste filmene som er laget, og Peter Weirs beste film. Fotografen Russel Boyd, som var Weirs faste fotograf i Australia, har gjort en formidabel innsats bak kamera. Filmen er tatt opp med ubleket gas foran kameralinsen, noe som bidrar til å gi filmen et softfokus som skaper en følelse av gulnede fotografier. Det er samtidig en sterk historie som fortelles; filmen er basert på en sann historie om tre skolepiker og deres lærerinne som forsvant under mystiske omstendigheter.

Vi befinner oss i Australia i året 1900, nærmere bestemt på Appleyard College som er en kostskole for piker. Det er Valentinsdag og i den anledning skal skolepikene ut på piknik med to lærerinner. De skal til stedet Hanging Rock, som er et yndet utfluktssted for overklassen, men selve klippen er et farlig sted. Det er et gammelt berg som sprengte seg opp gjennom det omkringliggende flate, frodige landskapet ved et vulkanutbrudd. Tidligere var Hanging Rock et gammelt rituelt sted for de australske urinnvånerne. Pikene får strenge formaninger om å ikke gå opp i selve klippene, men å holde seg ved foten av fjellet.

Etter selve pikniken får pikene streife litt rundt på egen hånd, og fire av dem blir trukket mot fjellet og legger ut på en oppdagelsestur. En av dem, en lubben og sutrete pike, blir skremt av klippenes trykkende atmosfære og flykter nedover bergsiden. Vi ser de tre andre vandre inn i en bergsprekkŠ

Picnic at Hanging Rock er en estetisk opplevelse med sine duse farger. Vi får se en flokk smellvakre piker med langt hår, alle ikledd lange vakre kjoler i uskyldshvitt. Selve landskapet ved foten av fjellet er som Edens hage, med bekker og blomster. Samtidig er det noe illevarslende i all denne skjønnheten, det finnes noe skremmende og ukjent under det vakre. Vi ser det ved fokuseringen på de svarte klippene, og også ved lyden. Zamfirs panfløyte forsterker opplevelsen av skjønnhet og tidløshet, men av og til ligger det en summende og skummel undertone og skurrer. Picnic at Hanging Rock har det samme elementet av mystisisme som vi finner i de andre filmene til Weir, også i denne filmen blir vi presentert for krefter som vi ikke kan forstå, men som likevel hele tiden er til stede med sin destruktive makt. Her kolliderer det strenge viktorianske normsettet sammen med urkrefter, og de unge pikenenes begynnende seksualitet.

Dette er en film ingen har råd til å gå glipp av, og den er høydepunktet i vår serie med Peter Weirs filmer.

th


Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no