`Aguirre,der Zorn Gottes`

Aguirre,der Zorn Gottes Vest-Tyskland 1972 Regi og manus Werner Herzog Foto Thomas Mauch Musikk Popol Vuh Med Klaus Kinski, Ruy Guerra, Helena Rojo, Cecilia Rivera 95 min 16mm engelsk tekst Utleie Goethe Instituttet

Aguirre er Werner Herzogs tredje film. Som i de foregående, og flere av de efterfølgende for den saks skyld, plasserer Herzog også her sine karakterer i et fiendtlig miljø, hvor hverken religion eller soldattrening er nok til å avverge deres uunngåelige død. Filmen er basert på en faktisk historie, nærmere bestemt dagboken til Broder Gaspar de Carvajal.

Vi befinner oss i år 1560. Under ledelse av Gonzales Pizarro er en mengde spanske conquistadorer, deres velkledde kvinner og deres indianske bærere på marsj over Andesfjellene på leting efter den sagnomsuste byen av gull, El Dorado. Menn i full rustning drar svære kanoner på smale fjellstier og gjennom dampende jungel. Pizarro finner det best å sende en liten styrke på førti mann for om mulig å finne spor av El Dorado, samt kartlegge fiendtlige indianere. Adelsmannen Pedro de Ursúa leder ekspedisjonen, med Lope de Aguirre som nestleder. Foruten noen indianske slaver er også Ursúas kone og Aguirres datter med. Det er også Broder Gaspar de Carvajal, som skal utsette indianerne for kristendom.

Flåter blir bygget, og ekspedisjonen starter sin reise nedover en sideelv til Amazonas. En flåte blir dratt inn i en bakevje og kommer hverken frem eller tilbake. Menn blir sendt i land på motsatt side for å kaste tau til flåten og dra den løs. Når de kommer så langt er imidlertid alle på flåten drept av forgiftede piler. En kristen begravelse blir beordret, men Aguirre overtaler en av soldatene til ved et "uhell" å fyre av en kanon som "tilfeldigvis" peker mot flåten. Alt blir blåst til himmels, og turen kan fortsette uten avbrudd og uten risiko for flere drepte, tror de. Dette er selvsagt bare begynnelsen.

Aguirre er innspilt i Sør-Amerika, i områder som faktisk var uutforskede på det tidspunkt innspillingen foregikk. Produksjonen møtte utallige vansker underveis. Å dra et helt filmteam inn i et av jordens villeste og mest isolerte områder er ikke noe hvem som helst gjør. I åpningsscenen er det over tusen statister som med fare for liv og helse utgjør en snublende karavane i svimlende fjellsider. På ett tidspunkt under innspillingen var teamets moral så lav, og situasjonen så tilspisset, at Herzog og Kinski i en krangel trakk revolveren mot hverandre. Dette er ikke Disneyland-utgaven av et jungelcruise. Aguirre er så full av autensitet at spenningen ligger i tykke lag, uten benyttelse av effektmakeri. Å se Aguirre for første gang er overveldende, ja neste hallusinogent.

ETTER EN OMTALE AV JAN-OLAV NÆSS

Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no