`Land des Schweigens und der Dunkelheit`

Land des Schweigens und der Dunkelheit Vest-Tyskland 1971 Regi Werner Herzog Med Fini Straubinger, Miss Juliet, Mr Mittermeier, Else Fährer 85 min 16mm engelsk tekst Utleie Goethe Instituttet

Det er mange som regner Werner Herzogs dokumentarfilmer for å være hans beste arbeider. Likevel er det ikke ofte de blir vist, heller ikke undertegnede har hatt anledning til å se denne filmen.

"Film," har han uttalt, "er ikke de skolertes kunst, men analfabetenes." Hvis vi er litt dristige, kan vi tøye uttalelsen til å omfatte de handikappede i Land des Schweigens und der Dunkelkeit. Her møter vi mellom andre femtiseks år gamle Fini Straubinger, som er blind, døv og stum. Etter å ha vært lenket til sengen i tredve år, kjemper hun seg ut av sin egen isolasjon ved å hjelpe andre i tilsvarende situasjon

Vi tillater oss å sitere fra Time Out Film Guide: "Samtidig som det er vondt å se på enkelte av disse tragisk umælende individene, viser Herzog også gleden og lykken en dag i dyrehagen avstedkommer, eller en første flytur, hvor berøring og fellesskap i lidelsen byr på den eneste, men likevel ubestridelige, grunnen til å leve videre. Det motet som kommer til syne er utrolig, og Herzogs behandling er aldri voyeuristisk eller sentimental, men sanselig og mektig rørende."

Den symbolsk ladete sluttscenen dreier seg om en av disse uskyldige sjeler som går inn i en hage og støter på et tre, og som han, i et øyeblikks ekte glede, overstrømmende omfavner. De blinde, døve og stumme hovedpersonene i filmen har på dette viset en slags paradoksal helhet; en naturlig naiv og barnlig oppriktighet som må tilskrives uimottakeligheten overfor inntrykk og indirekte erfaringer. Som Kaspar Hauser påminner disse menneskene oss om vårt tap av "naturlighet" og prisen vi betaler for det moderne menneskesamfunnets konvensjoner.

Land des Schweigens und der Dunkelkeit, eller på norsk "Stillhetens og mørkets land", ble tildelt førsteprisen i Antwerpen i 1972.

Per Fikse

Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no