El ángel exterminador
El ángel exterminador Mexico/Spania 1962 Regi Luis Buñuel Manus Luis Buñuel og Luis Alcoriza Foto Gabriel Figueroa Musikk Scarlatti, Raúl Lavista Med Silvia Pinal, José Baviera, Augusto Benedico, Luis Beristain 95 min 35mm sh/v norsk tekst Utleie DNFI
Vi befinner oss hos familien Nobile, på en mottakelse etter en kveld i operaen. Etter middagen trekker alle gjestene inn i salongen for å runde av den kulturelle utskeielsen med et par klavérstykker og en god sigar. Det begynner å bli tide på å gå, men ingen i selskapet ser ut til å være istand til å forlate salongen. Verden har krympet ned til ett værelse, og det er langt fra tilstrekkelig. Kroppens krav på forskjellige områder blir fortrengt i det lengste, men ender likevel med å sprenge de gamle sosiale spillereglene. Dermed må diskresjonen bli enda mer omfattende for å kompensere fallet i verdighet. De unevnelige tingene man tidligere kunne hviske om blir nå en nødvendighet, og følgelig ikke noe man snakker om i det hele tatt. Ingen er udannet nok til å påpeke at samfunnet forfaller til barbari. Til slutt kommer noen på at verden kan rekonstrueres. Hvis alle i selskapet kan huske hvordan verden så ut før denne handlingslammelsen kom over dem, å leve seg inn i sine gamle roller, vil alt bli som før. Livet er et stort spill der det gjelder å lage seg regler som er fordelaktige å spille med. Men morderengelen slår til igjenŠ
Morderengelen er formelt sett en underlig film, uten at den av den grunn blir vanskelig å følge med i. Hovedpersonen selv, morderengelen, er aldri synlig i filmen. Det dukker stadig uforklarlige elementer opp, scener i filmen blir gjentatt i nye kameravinkler, uten at det har noen betydning for resten av fortellingen. Hvorfor blir hele tjenerstaben, bortsett fra hovmesteren, grepet av angst og sier opp før gjestene ankommer? Hva skal det bety at en bjørn tasser gjennom huset utenfor rekkevidde av de paralyserte middagsgjestene? (Tidligere kritikeres antakelser om at dette skulle være den kommunistiske bjørn som varslet borgerskapets undergang kom som en stor overraskelse for Buñuel.) Dette er en film som er helt fri for symboler av alle slag i følge regissøren, som tvilte på om det i hele tatt var mulig å tolken den i noen bestemt retning. Buñuel bekjente seg til surrealismen gjennom hele sin karriere som regissør, og skal ved et tilfelle ha sagt til en produsent som var bekymret for at filmen hans ble for kort: "Bare ta det rolig, jeg kan fylle ut resten med en drøm." Det beroliget neppe produsenten, men det gir en pekepinn om hvor løst sammensatt Buñuels fortellinger kan være.
Etter en omtale av Magne Meland
Nettverksgruppa
[--] rune@nvg.ntnu.no