ViridianaViridiana eksploderte som en bombe midt i fanget på Franco, og fikk Gullpalmen. Spanske rapporter fra Cannes nevnte ikke Gullpalmen, og i lang tid var det forbudt å nevne filmens blotte eksistens. Kulturministeren fikk sparken og 20 medlemmer av den spanske delegasjonen til Cannes ble straffet. Kritikere over alt var begeistret for filmen, men skandalene fortsatte, for det var en sterkt antikatolsk film. I januar 1963 tok politiet beslag i filmen i Roma og Milano for "hån mot den offisielle religion". I England ble filmen forbudt vist i Surrey.
Den nydelige unge klosternovisen Viridiana blir sendt ut i verden en siste gang før hun trer inn i den hellige orden. Hun drar til sin velgjører, en rik onkel, som er nekrofil fetisjist i forhold til sin avdøde kone og hennes (og egne!) ting. Han doper Viridiana ned og tar henne inn i rollen som sin kone og begår selvmord. Viridiana, som i sin våknende seksualitet delvis har oppfordret ham til kontakt, blir arving sammen med Jorge, onkelens uekte sønn. Jorge er i kontrast mer praktisk, sannselig og medfølende. Han tar avstand fra Viridianas hellighet og naive filantropi, men i sin praktiske verden er han også en hjelpeløs fange, han mangler en åndelige dimensjon. Onkelens "voldtekt" har vekket Viridiana, hun fyller huset med tiggere, og de samles til en orgiastisk nattverdscene til musikken av Händels "Messias".
Kåre Aareskjold