The Great DictatorSom i de fleste Chaplin-filmene er selve den ytre historien enkel, den er nærmest en moralsk fabel. I de første scenene befinner vi oss i Toumania i 1918. På slagmarken møter vi Chaplin som den jødiske barberen Harü. I det den første verdenskrig ebber ut, skader Harü seg og mister hukommelsen. Når han endelig slipper ut av sykehuset styres Toumania av den fryktinngytende diktatoren Adenoid Hünkel. Med effektive grep forteller Chaplin historien om den hjelpeløse jødiske barberen og diktatoren. Til slutt smelter de to fortellingene sammen til en forrykende forviklingskomedie.
For egen del er det Chaplins portrett av Hitler som gjør størst inntrykk. Chaplin bruker hele sitt komiske repertoar i harseleringen med Hitlers personlighet. Høydepunktene står i kø. Hynkel som demagog, Hynkel som danser ballett med jordkloden og ikke minst de komiske møtet mellom Hynkel og hans kollega Benzino Napaloni (som er fører for Bacteria).
Mot slutten av filmen fjerner imidlertid Chaplin seg fra komedien. Da har barberen Harü, etter mange viderverdigheter, overtatt Hynkels plass. I siste scene står Harü på talerstolen foran et stort oppbud av nazi-pamper. Da bryter Chaplins egen stemme brått igjennom. I en intens appell advarer han mot diktaturet og krigen som allerede er i full gang. Den lille vagabonden med hatt og stokk er forvandlet til engasjert samfunnskritiker og skulle aldri siden opptre på kinolerretet i sin gamle form. Diktatoren ble den siste komedien Chaplin laget, og er et av høydepunktene i hans mangslungne filmkarriere.
el