Close My Eyes
Close My Eyes Storbritannia 1991 Regi og manus Stephen Poliakoff Foto Witold Stok Musikk Michael Gibbs Med Alan Rickman, Saskia Reeves, Clive Owen, Karl Johnson 108 min 35mm Utleie Fidalgo
Den engelske dramatikeren Stephen Poliakoff har skrevet både for film og teater. Hans Hidden City fra 1987 kom aldri til Norge. Denne filmen beskriver han selv som en film om "vårt samfunns hemmelighetskremmeri" og en film om London. Forbudte følelser handler på sett og vis også om London, men i særdeleshet om et søskenforhold, som utvikler seg incestuøst hemmelighetskremmeriet igjen.
Richard og Natalie har vokst opp hver for seg og har kun sporadisk kontakt. Hun prøver å få støtte hos han i en vanskelig periode, men han viser ingen større interesse. Forholdet skifter når han avslutter arkitektkarrieren og begynner å jobbe for en miljøorganisajon som prøver å redde London Docklands fra total ødeleggelse. Natalie har nå giftet seg med den rike, arrogante og ironiske finansrådgiveren Sinclair og bor luksuriøst på overklassens side av elven.
Søskenforholdet utvikler seg til et seksuelt forhold. Men mens Richard hengir seg totalt, plages hun av det forbudte i forholdet og forsøker å bryte det.
Etter introduksjonen, som i korte scener lar flere år passere, omkranses filmens hovedhistorie av en varm, solfylt sommer, i en historisk epoke hvor Thatchers England dyrket folk som Sinclair, mens Richards miljøorganisasjon fikk stadig mer å kjempe mot. Sinclairs og Natalies overdådige hjem kontrasteres av stadig nye bygg med glødende glassfasader og kjølige, dystre kontorer dekorert med monstrøst prangene detaljer som forteller om overflate-overfloden.
Mens rikdommen utstilles, skjules de forbudte følelsene. Søskenforholdet får gjennom spillet til Clive Owen og Saskia Reeve en ekte, men befriende ikke-sensasjonalistisk følelsesintensitet. Den første seksuelle kontakten oppleves som et brennpunkt de begge har søkt mot. Og når Natalie krever at Richard skal finne seg en kjæreste, som kan gjøre besettelsen hans mindre farlig og krevende, må han tvinge seg til å interessere seg for andre enn sin forbudte søster. Uten hell.
Witold Stok står for de farvemettede, glødende og underfullt vakre bildene fra den lange og varme sommeren, som ender i høstens melankolske farver med de tre vandrende ved elven. Er besettelsen forbi, er følelsene avklart, er 80-tallet forbi, er regnskapet gjort opp?
red
Nettverksgruppa
[--] rune@nvg.ntnu.no