Trondheim Filmklubb

Pumaens datter


Pumaens datter Danmark 1994 Regi Ulf Hulteberg, Åsa Faringer Manus Bob Foss Foto Dirk Brüel Musikk Jacob Groth Med Angeles Cruz, Gerardo Taracena, Elpidia Carillo, Dolores Heredia 85 min 35mm dansk tekst Egenimport Domino Film


"This film is a tribute to the refugees of the world ­ escaping from war".
- Rigoberta Menchú Tum, Nobels fredspris 1992.

Den renhjertede og godtroende syttenåringen Aschlop er vitne til en massakre i Maya-landsbyen San Francisco i Guatemala. Hele 253 innbyggere blir drept og broren Mateo blir arrestert av militærpolitiet. Sammen med resten av familien og tusenvis av andre indianere flykter hun gjennom regnskogene i Guatemala og over grensen til Mexico. Der blir de brakt i sikkerhet til en flyktningeleir. I følge indiansk mytologi er pumaen Aschlops skytsånd, mens Mateos er uglen, og de to dyrene skilles aldri ad. Søskenparets skjebne er med andre ord nært sammenknyttet. Aschlop føler at broren fremdeles er i livet og når hans kone føder en sønn, reiser Aschlop, ledsaget av pumaen, den lange og farlige turen tilbake til Guatemala, for å høre hva som har skjedd med han.

Pumaens datter er laget på basis av en bok skrevet av svenske Monica Zak. Historien er basert på faktiske hendelser ­ Guatemala har i mer enn tretti år vært styrt av militære diktaturer. Indianerne, som representerer 2/3 av landets befolkning, har i alle disse årene levd i frykt under borgerkrigslignende tilstander. Fra 1978 til 1989 har mer enn 70 000 indianere mistet livet. Massakren i San Francisco fant sted 17 juli 1982. I 1986 kom endelig et folkevalgt styre til makten.

Filmen kunne aldri blitt en realitet hadde det ikke vært for Maya-indianernes innsats. De var ikke bare statister, de bygde også de to byene, pyramiden og kirkene som brennes ned i filmen. Opptakene ble gjort i to flyktningeleirer i Mexico. Den siste uken før filmingen skulle begynne ble en del av indianerne trent av eksperter på spesialeffekter og stunts. Treningen var så realistisk at ryktene begynte å svirre om at folk fra den guatemalske militære sikkerhetstjenesten drev overvåking. Grensen var jo bare 8,5 kilometer unna. Få dager etter ble ryktene bekreftet og det meksikanske militæret kom til leiren for å tilby dem beskyttelse. Situasjonen ble imidlertid enda mer kritisk da kamphelikopter-scenene skulle filmes. Guatemalske kjennemerker ble limt på helikoptret og det ble utstyrt med maskinpistoler i et åpent lasterom, som om det var en ekte massakre. Dette gjorde militæret rasende, men etter litt om og men ble scenene ferdige.

Regissøren av Pumaens datter er Ulf Hultberg. Han har jobbet for Svensk TV i over 20 år, hvor han stort sett laget dokumentarer fra Latin-Amerika. Gjennom sin stilling som sjef for Redd Barna i Latin-Amerika har han vært vitne til de grusomheter og ikke minst de presserende problemene som ligger i det å få de omtrent 500 000 Maya-indianerne, som lever i meksikanske flyktningeleirer, tilbake til landsbyene.
Pumaens datter er elementært spennende og inneholder billedskjønne sekvenser. Den legger ikke skjul på at den har et budskap. Dette er også en spillefilm, som på en fin og rørende måte formidler et dokumentarisk stoff.

Visningen av Pumaesn datter er et samarbeid med Latin-Amerika gruppa i Trondheim. En representant for LAGIT vil være til stede og holde en innledning.

red.


Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no