Cinemateket Trondheim

Herz aus Glas


Herz aus Glas Tyskland 1976 Regi og manus Werner Herzog Foto Jørg Reitwin Musikk Popul Vuh Med Josef Bierbichler, Stefan Gütler, Clemens Scheits 94 min 16 mm engelsk tekst Utlån Goethe Institut


Hjerte av glass er en vakker og skremmende fabel lagt til et isolert samfunn i de sveitsiske fjellene. I sentrum for handlingen står gjeteren Hias. Han har evne til å forutsi fremtiden. I en apokalyptisk visjon ser han at tiden tar slutt og at en ny jord oppstår. Han beroliger noen bønder med at kjempen de er redde for bare er skyggen til en dverg. På et mer konkret plan forutser han også en katastrofal brann i stedets glassverksted.

Den ytre historien dreier seg om en formel på et berømt rubinrødt glass som er gått tapt. En gammel håndverker tok med seg hemmeligheten i graven. Nå trues verkstedet av konkurs. Eieren leter desperat i gamle bøker og skrifter etter formelen. En etter en av glassblåserne hans mislykkes i forsøkene på å produsere det sjeldne glasset. I et siste desperat forsøk tilkalles den synske Hias. Men denne gangen svikter han evner. Formelen er ugjenkallelig tapt. Men spådommen om brannen går i oppfyllelse. Hias drar tilbake til ensomheten høyt oppe i fjellene. I en siste visjon ser han for seg en steinet øy langt ute i havet. Den er befolket av isolerte mennesker som ikke engang vet at jorden er rund. Noen av dem setter ut i en liten båt for å undersøke om det virkelig er en avgrunn ved verdens ende.

Hjerte av glass er en film fylt av visuell poesi, og den utstråler en aura av mystikk og magi. Regissøren Werner Herzog gikk til det uvanlige skritt å hypnotisere nesten alle skuespillerne under innspillingen. Dette mente han var nødvendig for at de skulle være i stand til å leve seg tilstrekkelig inn i filmens historie, og gi filmen den stemningen Herzog var på jakt etter. De hypnotiserte skuespillerne er med på å understreke filmens uvirkelige og nærmest søvngjengeraktige stemning.

Hjerte av glass er en film som det er vanskelig å gi noen klar tolkning av. Herzog benytter seg i stor grad av symboler og fragmenter fra eldre tiders mytologi. En mulig konklusjon er at filmen gir et bilde av et samfunn i oppløsning. Likevel fremstår ikke Hjerte av glass som noen gjennomført pessimistisk film, sluttscenen peker snarere fremover mot mulighetene for en ny begynnelse for menneskeheten.

el


Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no