Billy Liar
Billy Liar England 1963 Regi John Schlesinger Manus Keith Waterhouse og Willis Hall Foto Denys Coop Musikk Richard Ridney Bennett Med Tom Courtenay, Julie Christie, Wilfred Pickles, Ethel Griffies 98 min 16mm engelsk tale Utleie British Council
Den store bølgen av nye regissører med realistiske dramaer i engelsk film begynte å tynnes ut mot midten av 1960-tallet, selv om trådene går helt fram til dagens filmer. En av de sene debutantene innen kjøkkenbenk-realismen var John Schlesinger. Han hadde en bakgrunn fra BBC og teateret, men tok steget inn i filmverdenen i 1961 med dokumentarfilmen Terminus. Etter spillefilmen A kind of Loving i 1962, fulgte hans beste 60-tallsfilmer; Billy Liar (1963) og Darling (1965). Den største framgangen kom imidlertid kanskje med Oscar-vinneren Asphalt Cowboy i 1969. Schlesinger er fremdeles aktiv som aldri før, men har stort sett levert dusinvare action-filmer i senere år.
Billy Liar er som så mange andre engelske filmer fra 60-tallets begynnelse en studie av en sint ung mann og hans forhold til omgivelsene. Billy spilles med sedvanlig bunden frenesi og bitter energi av Tom Courtenay. I rollen som hans Liz finner vi dessuten Julie Christie i en av sine tidligste filmer.
Billy Liar er en skildring av ønsket om å bryte ut, slippe fra et arbeide og et samfunn; omgivelser som kveler en. Det er imidlertid også en film om konformisme og hvor vanskelig det er å bryte ut. Billy hater sine omgivelser, men kan til slutt ikke unnslippe. Han er bundet, og det er hans tragedie. Bundet av seg selv.
Schlesingers film har både humor og sorg, og midt i denne historien vandrer Tom Courtenay omkring med sitt triste ansikt. Til vår store glede. Nok et gnistrendegrått drama for både hjertet og hjernen.
gi
Nettverksgruppa
[--] rune@nvg.ntnu.no