L'Armée des OmbresMelville var selv motstandsmann under krigen og kjente miljøet fra innsiden. "Melville", som i forfatteren, var Jean-Pierre Grumbachs pseudonym under krigen og han syntes det hørtes så bra ut at han fortsatte å kalle seg det etterpå. Melville hevdet at han allerede i 1943 hadde lest boka til Joseph Kessel og fått lyst til å filmatisere den, men det skjedde altså ikke før 26 år senere. Boka er regnet som en av de aller viktigste om motstandsbevegelsen i Frankrike, den kom ut under krigen og på et tidspunkt da "le maquis" ennå ikke hadde vokst seg særlig stor. Filmen ble også godt mottatt av personer som hadde vært med i undergrunnsbevegelsen. Av filmkritikerne ble den imidlertid kritisert for å bringe supercoole gangstertyper inn i motstandsbevegelsen, som tradisjonelt ble og blir fremstilt noe romantisk og sentimentalt. Men det var visst ikke noe problem uvisst av hvilken grunn for heltene fra krigen.
Melvilles filmproduksjon var sparsom, bare 13 langfilmer og en kortfilm lagde han til tross for at han hadde fått sitt første filmkamera en "Pathé Baby" som 6-åring! Etter krigen klarte han ikke å få jobb som regissør hos de større studioene, så han startet sitt eget produksjonsselskap og lagde sin første (og eneste) kortfilm og Le Silence de la Mer på minuscel-budsjett. Råfilm på denne tiden vanskelig å oppdrive ble f.eks. innkjøpt på svartebørs og fremkallingen fikk han gjort på krita. Selv om Melville selv var misfornøyd med å jobbe independent, jovisst var han fri, men det var lite assistanse å få, så ble hans måte å gjøre ting på "sjæl" 10-12 år senere en viktig inspirasjon for "den nye franske bølgen"-regissørene.
ahk