Agostino di IpponeAugustin levde i det senromerske riket da kristendommen for alvor hadde etablert seg. I sin selvbiografi "Bekjennelser" skildrer han den indre prosessen som førte ham frem til et kristent livssyn. En tid var han tiltrukket av manierismen, en lære som hevder at det dualistiske forholdet mellom lys og mørke utgjør de fundamentale kreftene i tilværelsen. Senere ble han påvirket av skeptikerne, som benektet mulighetene for sikker erkjennelse. I denne perioden av sitt liv virket han blant annet som lærer i retorikk i Italia. Hans søken etter en livsfilosofi førte ham til slutt til kristendommen. I 387 lot han seg døpe. Han ble prest i den nordafrikanske byen Hippo, og senere biskop samme sted.
Rossellini sin versjon av Augustins liv er ikke en fiksjonsfilm i vanlig forstand. Riktignok rekonstrueres hans liv, men filmen dreier seg like mye om å formidle hans tanker, og den er et forsøk på å sette dem inn i en nåtidig kontekst. Rossellini er blant annet opptatt av Augustins politiske filosofi, som gikk ut på at den verdslige staten måtte underlegges kirken. Også Augustins tanker om synd og det ondes problem blir sentrale i Rossellinis fremstilling. Tilsynelatende er ikke dette et stoff som lett lar seg omskape til film. Rossellini lykkes likevel med å skape en fascinerende og levende beretning, som stadig byr tilskueren på overraskende perspektiver. Augustino di Ippone er noe så sjeldent som en spennende film om religion og filosofi. Filmen ble opprinnelig laget for fjernsyn, og tilhører den sene epoken i Rosselinis produksjon.
I filmhistorien er Roberto Rossellinis (1906-1977) navn først og fremst knyttet til neorealismen. Han stod bak neorealistiske klassikere som Rom åpen by (1945) og Tyskland år null (1947). Dette semesteret viser vi også hans Francesco, guillare di Dio (1950), også dette en film preget av religiøs og eksistensiell problematikk.
el