La Legendo del Santo BeviatoreI filmens innledning møter vi Andreas. Han er en alkoholisert uteligger som tilbringer nettene under Paris sine broer. En morgen våkner han opp ved at en mystisk fremmed tilbyr ham et lån på 200 franc. Den eneste betingelsen for lånet er at han leverer pengene tilbake til en prest i Marie de Batignol-kirken, hvor det står et relikvieskrin til ære for helgenen St. Theresa av Lisieux, som ble kanonisert på grunn av sine evner som sjelesørger.
Thomas aksepterer pengene. Snart utsettes han for det ene lykketreffet etter det andre, og han greier nærmest mirakuløst å rehabilitere seg fra uteliggertilværelsen. Men på en eller annen måte kommer han seg aldri til kirken med de 200 francene. Etter et siste mislykket forsøk, kollapser Thomas på en restaurant i nærheten, sanseløst beruset. Noen kafégjester sleper ham inn i kirken, her ånder han ut mens han holder pengene i hånden. I sluttscenen kunngjør en plakat.: "Må Gud gi oss alle, alle oss drikkfeldige, en like god og lett død". La legenda del Santo del Beviatore kombinerer legende og mystikk med hverdagsrealisme. Resultatet er en fascinerende og gåtefull film om tro, skjebne og mirakler. Filmen ble belønnet med Gulløven under filmfestivalen i Venezia 1978.
Ermanno Olmi er en av de sentrale italienske etterkrigsregissører, selv om han internasjonalt har havnet i skyggen av kolleger som Fellini, Antonioni og Bertolucci. Kanskje skyldes dette at Olmi som troende katolikk ofte har valgt en religiøs tematikk som grunnlag for sine filmer. Et annet særtrekk ved Olmis kunst er at han i stor grad har brukt amatørskuespillere i sine filmer. Dette har gitt dem et grovkornet og sterkt folkelig preg. Ermanno Olmi ble for alvor anerkjent med filmenTreskotreet, som vant Gullpalmen i Cannes i 1978. Dette semesteret viser vi også et annet høydepunkt i Olmis produksjon, Cammina Cammina.. Dermed foreligger en enestående mulighet til å utvide sitt kjennskap til en av de store fortellere i italiensk filmkunst.
el