La Passion de Jeanne D'Arc
La Passion de Jeanne D'Arc Frankrike/Danmark 1928 Regi Carl Th. Dreyer Manus Carl Th. Dreyer og Joseph Delteil Foto Rudolph Maté Med Maria Falconetti (Jeanne), Antonin Artaud, Eugene Silvain, Maurice Schutz 90 min 16mm, sv/hv stum norske mellomtekster Utlån NFI
Med Jeanne D´Arc nådde den danske regissøren Carl Theodor Dreyer verdensberømmelse. Filmhistorikere kåret i 1958 Jeanne D´Arc til en av de 12 beste filmer gjennom alle tider, og siden har den holdt seg i toppsjiktet av slike lister. Filmen består nesten utelukkende av nærbilder, og disse nærbildene er så talende i uttrykk at de gjør de mellomliggende tekstene nærmest overflødige. Betegnende har Jeanne D´Arc blitt karakterisert som den siste stumfilmen og den første talefilmen.
Jeanne D´Arc har sitt historiske utgangspunkt i den franske helgen og nasjonalhelt av samme navn. Hun levde på begynnelsen av 1400-tallet, på en tid hvor Frankrike utkjempet hundreårskrigen mot England. Jeanne D´Arc, en bondedatter, så det som sin oppgave i livet å redde franskmennene fra nederlaget. Det som inspirerte henne var en religiøs åpenbaring; hun ble kallet av Gud. Jeanne D´Arc ble etterhvert hærfører for den franske kongen og vant flere slag. På et tilbaketog ble hun imidlertid tatt til fange av burgundere, og utlevert til engelskmennene. Hun ble dømt til å brennes på bålet av et dommer-kollegium bestående i hovedsak av prester og teologer.
Uvissheten om hvorvidt Jeanne D´Arc dømmes politisk eller religiøst danner opptakten til Dreyers film. Jeanne D´Arc fremstilles i filmen mer og mer som en dypt troende person. Hun føler seg som et guds sendebud. Når hun brennes på bålet roper hun på Jesus. En mann i mengden skriker: "Dere har myrdet en helgen!"
Jeanne D´Arc kretser om temaer som tro, skjebne og skyld. Regissøren lar oss sveve mellom politiske og religiøse tolkninger av hennes skjebne. Men først og fremst har Dreyer villet vise oss hvordan en person som forfølges reagerer og hvordan forfølgerne utøver sin makt. Jeanne D´Arc blir en helt fordi hun aksepterer den skjebne som kampen for den gode sak påfører henne.
Filmkritikere har sett Jeanne D'Arc som et ekspresjonistisk eksperiment, men den er også en impresjonistisk film som skildrer Jeanne D´Arcs utvikling som menneske. Det er en film med flere synsvinkler, som nettopp skal vise Jeanne D´Arcs indre splittelser: Bærer jeg skyld? Har jeg rett eller urett? Slik blir Jeanne D´Arcs liv et dramatisk uttrykk for menneskets søken etter sannhet.
Carl Th. Dreyer laget i alt 14 spillefilmer, 10 av dem var stumfilmer. Foruten Jeanne D´Arc er Vampyr (1932), Vredens dag (1944) og Ordet (1952) mest kjent. Den sistnevnte omhandler bergenskvinnen Anne Pedersdotter som ble brent som heks i 1590.
el
Nettverksgruppa
[--] rune@nvg.ntnu.no