O ThiassosI sentrum for handlingen står en omreisende teatergruppe. De reiser rundt med dramaet "Golfo og gjetersken", en kjærlighetshistorie utspilt mot idylliske landlige kulisser. I løpet av filmen får de aldri anledning til å fullføre stykket sitt. Hele tiden griper historien inn. Et eksempel er italienernes invasjon i 1940. Plutselig er teateret omgitt av et bombeinferno, og publikum flykter i panikk. Kameraet står igjen og fokuserer på en tom scene.
Skuespillernes reise kretser om en rekke ulike motiver. Sentralt står forholdet mellom virkelighet og kunst. Like viktig er spørsmål knyttet til identitet. Skuespillerne har en dobbeltrolle. På en side er de nåtidsmennesker av kjøtt og blod, samtidig levendegjør skuespillerne sagnfigurer fra gresk mytologi. Rollene glir over i hverandre. Skuespillerne blir både deltakere i de ytre dramaer som utspiller seg, og tidløse kommentatorer til begivenhetene. Her fokuseres det på menneskets evne til å både være i og utenfor sin egen historie. Hele tiden fortsetter reisen. Skuespillerne blir som pilegrimer på vei mot et punkt som kan gi avklaring og visshet, men punktet er alltid i bevegelse, og lar seg ikke fange inn.
Skuespillernes reise (1975) var den greske regissøren Theodoros Angelopoulos sitt store kunstneriske gjennombrudd, og vant blant annet førsteprisen ved filmfestivalen i London i 1975. Filmen griper sitt publikum med både ytre spenning og lag på lag med fascinerende tolkningsmuligheter. Angelopoulos har de siste årene fått et stort publikum i Norge med filmer som Landskap i Tåke og Odyssevs blikk. Skuespillernes reise er ennå et overbevisende eksempel på regissørens kunstneriske evner.
el