Ladybird, LadybirdLadybird, Ladybird er historien om Maggie, mor til fire barn med ulike fedre, som gjør den fatale feilen å flytte sammen med en mann. Denne mannen viser seg å være voldelig, og når Maggie søker hjelp hos det lokale krisesentret, rettes det offentliges søkelys mot hennes problemer. Etter en forferdelig og ulykksalig hendelse blir Maggie fratatt alle barna. Med dette begynner Maggies kamp, først og fremst for å få tilbake barna sine, men også for retten til et verdig liv.
Ladybird, Ladybird kunne ha vært en av disse moderne tragediene basert på sanne historier, slike som griner mot deg fra aviser, ukeblader og fjernsyn hver eneste dag. Det er den ikke. I Ladybird, Ladybird viser Ken Loach at også sosiale ofre kan gjøre feil, og at sosial- og barnevernsarbeidere ikke nødvendigvis er en gjeng ekstremistiske misantroper med forskrudd fantasi.
Britisk film har helt siden 50-tallet vært preget av en vilje til å ta tak i aktuelle og omdiskuterte samfunnsspørsmål og gi dem et realistisk, men likefullt kunstnerisk uttrykk. I de siste ti-årene har Ken Loach vist seg som underklassens poet, og han har gjort det til sitt varemerke å rette søkelyset mot den britiske statens sosiale utilstrekkelighet gjennom filmer som Riff Raff og Raining Stones.
Crissy Rock, som spiller hovedrollen, gjør en utrolig innsats. Hun jobbet som stand-up komiker og hadde aldri stått foran et kamera da hun sa ja til å bli med i denne filmen. Hennes likeframme og usentimentale framstilling av Maggie er med på å heve Ladybird, Ladybird fra sosialpornografi til et engasjerende hverdagsdrama.
sb