MishimaPaul Schrader ble møtt med skepsis da han sa han ønsket å lage en film om Yukio Mishima. Skulle en mann med filmer som Taxidriver, Hardcore og American Gigolo på samvittigheten gis ansvaret for denne på alle måter kontroversielle forfatterens visuelle ettermæle? Mishimas enke innfridde Schraders ønske med visse forbehold; hverken hans politiske- eller homoseksuelle legning måtte eksponeres eksplisitt. Hennes krav gjorde på mange måter sitt til at Mishima ble en nydelig film fylt av superb stil og intelligens, fordi Schrader måtte gå til forfatterens verk i forsøket på å portrettere Mishimas indre liv og tanker. Ved å konsentrere seg om hva forfatteren presenterte av seg selv gjennom sin kunst, fikk Schrader muligheten til å nærme seg de forbudte sidene ved mannen. Dramatiseringer hentet fra Temple of the Golden Pavilion, Kyoko's House og Runaway Horses, arbeider som blir sett på som høyst selvbiografiske, blir i filmen vevd sammen med filmatiseringer av hendelsene fra Mishimas siste dag og med flashbacks fra forfatterens oppvekst.
Dette er filmen som byr på en audiovisuell nytelse du sent vil glemme, foto er John Bailey verk, Eiko Ishioka er ansvarlig for designt, mens musikken er komponert av Philip Glass.
sb