Jeanne de Purcell

Jeanne D´Arc levde på 1400-tallet i en tid hvor Frankrike utkjempet 100 års krigen mot England. Hun var en vanlig bondedatter som så det som sin oppgave å redde franskmennene fra nederlaget. Det som inspirerte henne var i følge legenden en åpenbaring fra Gud. Hun kom inn i konflikten da det så som mørkest ut for franskmennene. Hun oppsøkte rett og slett den franske Kong Karl og tilbød ham sin hjelp. En stund var kongen og mennene hans i tvil om hun var sendt av Gud eller Satan. Da det ble konstatert at hun var jomfru, tolket de det som et tegn på at hun hadde gode hensikter. Jeanne D´Arc var med da franskmennene overraskende greide å erobre byen Orleans. I tiden som fulgte hadde Kong Karl stor militær fremgang og erobret en rekke byer. Jeanne D´Arc ble en folkehelt. Under et tilbaketog ble hun tatt til fange av burgunderne, som var alliert med engelskmennene. Nå ble hun anklaget for å være kjetter og stilt til doms for et tribunal bestående av dommere, teologer og prester. Jeanne D´Arc ble i 1431 dømt til å brennes på bålet. Hun ble rehabilitert i 1556, og kanonisert som helgen i 1920.

Jacques Rivette forteller at det som ga ham mot til å lage sin egen versjon av Jeanne D´Arc-legenden, var at skuespilleren Sandrine Bonnaire sa seg villig til å være med. I følge regissøren er hun en av få kvinnelige skuespillere som er i stand til å gjøre Jeanne D´Arc til en troverdig skikkelse i dag. Og Bonnaire gjør en sterk innsats i å fremstille den troen og de visjonene som driver middelalder-heltinnen fremover. I motsetning til Dreyer legger Rivette også større vekt på å fremstille mennesket Jeanne D´Arc enn helgenen. Den Jeanne vi blir kjent med er en jordisk kvinne som lider fysisk, gråter når hun blir såret, og som kan være oppfarende og temperamentsfull.

Jacques Rivette er en av de mer ukjente regissørene med bakgrunn i den nye franske bølgen fra begynnelsen av 60-tallet. I likhet med regissører som Truffaut, Godard og Malle var han tilknyttet filmtidsskriftet "Cahiers du cinema". Fra 1963-65 var han også sjefsredaktør for tidsskriftet. Rivette har laget relativt få filmer, som ofte er preget av improvisasjon og eksperimentell fortellerteknikk. Dette har gitt ham ry som en vanskelig tilgjengelig regissør. Et annet av hans varemerker er at han gjerne sprenger tidsrammene for spillefilmen. Out One fra 1971 var for eksempel på hele 13 timer. Jeanne D´Arc var i originalversjonen på over seks timer, men er i norsk kinoversjon kuttet med en tredjedel.

el