Cinemateket Trondheim

Francesco, guilare di Dio


Francesco, guilare di Dio Italia 1950 Regi Roberto Roseliini Manus Frederico Fellini Foto Otello Martelli Med Aldo Fabrizi, Nazario Geraldi, Arabella Lemaitre 75 min 16 mm s/hv engelsk tekst Utlån Det italienske kulturinstitutt


Roberto Rossellinis Francesco, guillare di Dio skildrer episoder fra Frans av Assisis liv. Filmen er inspirert av en legendesamling fra middelalderen, "Frans av Assisis små blomster". Selve filmmanuset er imidlertid utarbeidet av Federico Fellini.

Frans av Assisi (1181-1226) er en av de sentrale skikkelsene i middelalderens kristendom. Han stod for en enkel og direkte kristendom, fri for intellektualisering. Målet var å forsøke å følge i fotsporene til Jesu apostler. Det innebar blant annet å gi avkall på jordisk eiendom, ta seg av syke og fattige og ha spesiell omsorg for naturen. Frans av Assisi sitt budskap fikk stor oppslutning i sin samtid, og han grunnla tiggerordenen Fransiskanerne i 1219. De siste årene av sitt liv trakk han seg tilbake i ensomhet, desillusjonert over at tilhengerne hans foretrakk å søke tilflukt i klostre fremfor et liv som omvandrende predikanter. To år etter sin død i 1228 ble han opphøyet til helgen av pave Innocens den tredje.

I Francesco, guillare di Dio forsøker Roberto Rossellini å skildre de første fransiskaner-munkenes bestrebelser på å nærme seg en opprinnelig kristendom fri for ytre staffasje. Filmen har en naiv, enkel og glad tone. Vi møter munkene i hverdagslige situasjoner, i arbeid, sang og meditasjon. I en nøkkelscene opplever vi et gripende møte mellom Frans av Assisi og en utstøtt spedalsk. I en annen viktig scene skildres munken Ginepro sitt møte med tyrannen Nicolaio, og vi ser hvordan munken gjennom sin totale ydmykhet overvinner den brutale krigsherren. Gradvis trer det frem et mer helhetlig bilde av munkenes gjerninger og livsfilosofi. Det hele er fortalt i et kraftfullt og poetisk billedspråk. Som en kuriositet kan det også nevnes at Rossellini var den første filmregissøren som fikk Vatikanets tillatelse til å bruke virkelige munker som skuespillere. De er med på å gi filmen en særegent og troverdig preg.

I filmhistorien er Roberto Rossellini (1906-1977) sitt navn først og fremst knyttet til neorealismen. Han stod bak neorealistiske-klassikere som Rom åpen by (1945)og Tyskland år null (1947). Også i Francesco, guillare di Dio (1950) finnes spor etter denne særpregede sosialrealismen, men på dette tidspunkt var Rossellini allerede på vei inn i en fase preget av religiøs og eksistensiell problematikk.

el


Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no