Elvira MadiganElvira Madigan har inkorporert det eldste og sterkeste av alle skandinaviske filmmotiver: Sommeren og dens korthet. Sommeren blir som kjærligheten og idyllen; uholdbar. Den blir opptakten til døden. Hovedtemaet i filmen er at ingen kjærlighet , uansett hvor sterk den er, kan fungere uten forbindelse med samfunnet. Elvira og Sparre er Romeo og Julie som ikke kan realisere sin kjærlighet til hverandre fordi de både er isolert av og løsrevet fra omverdenen. De kan ikke bruke sine virkelige navn når de er sammen med andre. Til slutt må de gjemme seg på en øy. Deres kjærlighet blir like kort og intens som den skandinaviske sommeren.
Til tross for at dette er en klassisk tragedie, en blendende vakkert fotografert sådan, kan en også her høre ekkoet av Widerbergs sosiale stemme, her i form av "fattigdomens forbannelse" og de hindringer denne legger for livslykke. Med Elvira Madigan fikk Bo Widerberg sitt internasjonale gjennombrudd og Pia Degemark, som spiller tittelrollen, vant prisen som beste skuespillerinne ved Cannesfestivalen i 1967.
Musikken er et meget viktig virkemiddel for å understreke stemningen i denne kjærlighetstragedien, og etter filmen har Klaverkonsert no. 21 av Mozart bare blitt kalt Elvira Madigan-konserten.
Red.