`Lust och fägring stor`

Lust och fägring stor Sverige/Danmark 1995 Regi, manus og klipp Bo Widerberg Foto Morten Bruus Lyd Morten Dengbol Musikk Händel, Bach, Beethoven Med Johan Widerberg, Marika Lagerkrantz, Thomas von Brömsen, Nina Gunke, Kenneth Milldoff, Karin Huldt, Björn Kjellman 128 min 35 mm norsk tekst Utleie Europafilm

I Å leve, det er å elske, er Bo Widerberg tilbake til den forbudte og umulige kjærligheten han beskrev i sitt kommersielle gjennombrudd, Elvira Madigan.

Stig er 15 år og går på realskolen i Malmö. Året er 1943 og Stig lever sitt liv som de fleste andre på sin alder. Helt inntil den dagen da Viola blir hans nye for den unge og sensuelle lærerinnen. Det er en beskrivende scene i filmen hvor Viola går langs pultradene og guttene en etter en gjør passasjen mellom dem så trang at hun må stryke seg mot alle for å komme forbi.

Stig er den som får innfridd pubertetsfantasiene, når det viser seg at tiltrekningen til Viola er gjensidig. Når den unge skolegutten og lærerinnen hans første gang møtes med skjelvende lepper og dirrende kropper på kartrommet, midt i skoletimen, slippes oppdemmede drifter og tilbakeholdte lengsler løs. Lengsler som ingen av dem vil stoppe, selv om de forstår at det er et forhold som ikke kan vare og som vil såre andre.

Hovedtemaet i filmen kretser omkring kunnskapens tre. Det er Eva som gir mannen å ete. Her først og fremst av sin egen frukt, sin egen lidenskap, men dessuten av kunnskapens, ordene, innsikten, veien til det lovede land. Stig er oppvakt, han skiller seg ut, er på jakt etter ny visdom. Å leve, det er å elske er et overgangsrite. Hvor Stig til slutt har avslørt kjønnets mysterier og hvor bare kunnskapen står igjen å erobre.

Widerberg har åpenbart tatt utgangspunkt i sin egen oppvekst i arbeiderstrøket i Malmö, med de flotte miljøskildringene av Stigs familie og nabolag. Som tidligere vil han fortelle historier, og det er noe han kan. Mange av episodene som er sydd inn i filmen, kan være selvbiografiske og har nok ligget i Widerberg i mange år, inntil han fikk anledning til å bruke dem i denne filmen. Det er sjarmerende og rørende historier, men det blir etterhvert mange uoppnøstede tråder å holde rede på. For det er kjærligheten i flere utgaver vi møter i Å leve, det er å elske. Ikke bare lidenskapen mellom Stig og Viola, men forholdet mellom brødrene Stig og Sigge, forholdet mellom dem og deres foreldre og det tragiske forholdet mellom Viola og hennes mann, Frank. Men også like mye regissørens kjærlighetsforhold til sine egne historier.

Red

Nettverksgruppa [--] rune@nvg.ntnu.no