Hard Core Logo

Hard Core Logo er den siste filmen i Bruce McDonalds rock'n'roll trilogi. De fleste av oss vil vel huske hans eminente og hysteriske morsomme Highway 61, som inngikk som andrefilm. Dette er desverre den eneste av filmene hans som har blitt tatt inn til norske kinoer, derfor er det få, om noen, som har fått sjansen til å glede seg over den første filmen i denne trilogien, nemlig Roadkill. Bruce McDonald er også en av de få kanadiske filmskapere som fortsatt lager film i hjemlandet, som vi får anledning til å se i Norge. Alle filmene hans er da også veldig preget av det kanadiske lynne og landskapet, men de kjennetegnes best ved sin humor. I den forrige filmen hans møtte vi en mer alvorlig side av regissøren. Dance Me Outside tok opp forholdene i et indianerreservat, og viste hvilke håpløse forhold urbefolkningen i Kanada lever under. Men, heller ikke i denne filmen er humoren langt unna, midt i all elendigheten og volden i reservatet følger vi to skikkelser som godt kunne ha vært det kanadiske svaret på Beavis og Butt-head. Resultatet ble en heller merkelig film, og det er kanskje noe av årsaken til at McDonald vender tilbake til det vi vet han behersker best, nemlig rocka komedier!

Hard Core Logo er navnet på Vancouvers en gang legendariske, men nå akk så forgangne punkband. Det besto av Joe Dick, Billy Tallent, John Oxenberger og Pipefitter. Når bandets gamle mentor, Bucky Haight, blir skutt i Saskatchewan (av alle steder), klarer Joe å overtale de andre bandmedlemmene til å legge alle gamle interne stridigheter til side og å gjenforene bandet til en veldedighetskonsert for Bucky. Utrolig nok blir konserten en kjempesuksess, og dette gjør at Joe lanserer en gjenforeningsturné. Med på turneen gjennom Kanadas jomfruelige landskap følger et dokumentarteam, ledet av ingen ringere enn Bruce McDonald, for å forevige Hard Core Logos oppstandelse. Tilsynelatende går det bra, bandet er fantastiske på scenen, men backstage begynner gamle gnisninger å vekkes til live igjen.

Hard Core Logo føyer seg inn i en genre det har blitt vanlig å kalle fake-dokumentar eller mockumentaries, altså filmer som har en dokumentarfilmspråk, men som helt klart er fiktive. De handler gjerne om personer, eller band, som aldri har eksistert. Eksempler er Man Bites Dog og Spinal Tap. Det siste skuddet på stammen er Peter Jacksons Forgotten Silver som filmklubben har kjøpt inn til norsk distribusjon. Mange av fake-dokumentarene er så overbevisende og godt laget, at enkelte tilskuere har latt seg lure til å tro på dem. En virkelig god fake-dokumentar lar deg sitte med en liten tvil gjennom filmen, er det ekte eller? Og er filmen god nok, kan det fiktive bli virkelig, noe vi har sett med Spinal Taps plateutgivelser og turneer. Mange vil nok sette pris på at punken endelig har fått sin plass blant fake-dokumentarer, slik som heavy-rocken fikk det for lenge siden.

th