Epidemic

Danmark 1987. To unge menn, Lars von Trier og Niels Vørsel, sitter ved et kjøkkenbord og forsøker å rekonstruere en historie. Det filmmanuset de har fått støtte til å skrive og som de har brukt ett år på å sette sammen, ble i et ubeleilig øyeblikk slettet fra datamaskinen. De har nå fem dager på å skrive et nytt filmmanus, og de begynner å skrive “Epidemic”. Denne filmen i filmen, som kun eksisterer i hodene på Lars von Trier og Niels Vørsel, dukker tidvis opp i filmen. Denne delen er fotografert av Karl Th. Dreyers mesterfotograf, Henning Bentsen.

Den nye historien ligner ikke på den gamle. Lars von Trier vil fortelle om en heroisk lege i middelalderen, som bryter ut av sitt trygge elfenbenstårn for å redde en pestherjet landsbygd. Er dette en fortelling de dikter opp, eller avdekker de den nye tidens epidemi? Lars von Trier har sammenlignet den tilsynelatende transen vi lever i med den franske adels dekadente livsførsel før revolusjonen. Vi lever et friksjonsfritt liv, og makter ikke problemene som hoper seg opp.

Vi følger dr. Mesmer som drar ut fra den beskyttede by for å hjelpe de pestrammede. Samtidig følger vi Lars von Triers og Niels Vørsels kamp for å bli ferdig med manuset. Og ved siden av disse planene har vi fortelleren, som forteller oss det de to manusforfatterne ikke vet, nemlig at pesten er mer virkelig enn de selv tror.

Epidemic er en post-moderne film. Det er ikke historien som er det viktige, men måten den fortelles på. Når filmen i tillegg handler om to personer som lager film, blir meta-aspektene overveldende. Epidemic er innspilt på et relativt lavt budsjett; den ble tatt opp på 16 mm og senere blåst opp til 35 mm. Nettopp derfor har den fått et spesielt sjarmerende trekk. Epidemic består av en bunt hendelser som til sammen blir en katastrofe.

Magne Meland