Darkman


Darkman USA 1990 Regi Sam Raimi Manus C. Pfarrer, S. Raimi, I. Raimi, D. Goldin, J. Golding Foto Bill Pope Med Liam Neeson, Frances McDormand, Colin Friels, Larry Drake, Theodore Raimi 91 min 35 mm norske tekster Utleie DNFI
Hollywood har opp igjennom åra produsert utallige spillefilmer basert på tegneserier. Disse har som regel enten vært laget som ordinært spektakulære høy-budsjetts actionfilmer (som Batman, Supermann og The Shadow), eller som lavbudsjetts exploitationfilm primært for drive-in og video-/TV-markedet (Swamp Thing, The Punisher, Barbarella og Lynvingen (1966)). Det som skiller Darkman fra disse, i tillegg til at den plasserer seg et sted midt imellom disse to gruppene, er at Darkman er en spillefilm som har blitt til en middelmådig tegneserie, og ikke motsatt.

Darkman handler om en forsker, glimrende spilt av Liam Neeson, som blir brutalt banket opp av noen slemme skurker, for så å bli etterlatt for å dø i sitt eksploderende laboratorium. Selvfølgelig overlever han, men med halve ansiktet sterkt forbrent. Etterhvert flytter han labutstyret, som like selvfølgelig overlevde eksplosjonen, til en kondemnert fabrikk. Her fortsetter han arbeidet med å utvikle en kunstige hud. Problemet er imidlertid at huden går i oppløsning etter 99 minutter i lys . Dette levner vår helt ganske dårlig tid hver gang han skal inn til byen for å oppsøke sin elskede eller for å hevne seg på skurkene som ødela livet hans.

Det tegneserie-aktige med filmen finner vi i stemningen, som er mørk og dyster. Filmen har med andre ord det Batman mangler. Darkman er også dynket med svart humor og grafisk vold på måter som får en til å tenke på Robocop. Darkman er på mange måter en streit eventyrfilm som først og fremst utmerker seg på gunn av sine actionsekvenser og skuespillere. Etter en åpning som kan minne om en lett-utgave av John Woos gangsteroppgjør, er det aldri lenge mellom hver gang en legger merke til flott og kreativ bruk av kamera, klipping, stunts, lyd eller lysbruk. Sam Raimi har med andre ord greid å skape en så god stemning at den nesten bærer filmen helt på egenhånd.

Bjørn Helge Jahnsen.


Nettverksgruppa 18/1-95, www@nvg.ntnu.no