Flash og hans venninne Dale Arden får motorstopp ute i ødemarken, og snubler over dr. Zharkov laboratorium på sin vei etter hjelp. De blir lurt med i romskipet til Zharkov, som er på vei til planeten Mongo for å unngå at planeten kræsjer med Jorden, dette er noe den onde Ming har satt i verk for å utslette hele Jorden. På Mongo må de slåss mot både Ming og datteren hans Aura, men hun fatter interesse for Flash og hjelper heltene å flykte unna Mings klør - et privilegium forunt de fleste tegneseriehelter en eller annen gang i deres karriere. Flash og vennene hans treffer etterhvert prins Barin (glimrende spilt av Timothy Dalton), som er den egentlige herskeren til Mongo. Sammen med ham og en del andre bevingede venner, som de møter underveis, planlegger de å styrte Ming og redde Jorda fra total utslettelse. På denne ferden kommer Flash' egenskaper som fotballspiller og hans utseende godt med.
Flash Gordon er nok mest kjent for sin camp stil, et image som Queens soundtrack bygger opp om, til og med Public Enemy har samplet fra tittellåten til filmen. På Mongo er himmelen alltid rosa, og interiøret og romskipene er holdt i en stil fra den tiden sciece-fiction filmen hadde sin glansperiode. Det er rett og slett en 80-talls film holdt i en 50-talls stil. Kostymet til Aura er derimot oppjazzet en smule, til å være en krysning mellom Barbarella og (dagens) Catwoman. Akkurat Ornella Mutis Aura er et perfekt eksempel på at det er ofte er skurkene som gjør det største inntrykket i denne typen filmer. Max von Sydow som Ming er utrolig ond og skrekkinngytende med sine opptegnende skrå øyenbryn, Jack Nicholson kan bare gå og legge seg.
For å avslutte med strofene fra tittelkuttet; Flash! aaah. He's the ruler of the universe!
th