Do The Right Thing


Do The Right Thing USA, 1989 Regi Spike Lee Manus Spike Lee og Monty Ross Foto Ernest Dickerson Musikk Bill Lee Sang Public Enemy (Fight the Power) Medv Spike Lee, Danny Aillo, Richard Edson, Ossie Davies, Ruby Dee, Rosie Perez, Bill Nunn 120 min 35mm, nork tekst Utlån DNFI
Do The Right Thing utspiller seg i New Yorks bydel Bed-Stuy, Brooklyn, hit ingen hvit mann med sunn fornuft beveger seg alene. Det er sommer og årets heteste dag. Atmosfæren er impregnert av irritasjon og spenning. Temperaturen stiger og innen dagen er slutt vil alt komme til å eksplodere. Allerede i fortekstene får vi dette klart for oss: Til dundrende hip-hop toner av Public Enemys "Fight the Power" danser Tina (Rosie Perez) en sensuell, brutal, energisk og vill dans.

Do The Right Thing er historien om den unge Mookie (Spike Lee) som motvillig jobber som pizza bud. Hans fremste syssel er å forsøke å sluntre seg unna både jobben og tilværelsens konflikter, såvel personlige som sosiale. Historien handler også om Sal's Famous Pizzeria, eid av italieneren Sal (Danny Aillo), som er den hvite utposten i området. Sal's Pizzeria, som har ligget på samme gatehjørne i årtier, blir nettopp i denne sommerheten omdannet til sentrum for en rasekonflikt mellom hvite italienske innvandrere og bydelens svarte ungdom. Mookie er ikke den eneste som er misfornøyd med at det bare henger portretter av italienske superstjerner på veggene: Frank Sinatra, Sylvester Stallone, Sofia Loren m.fl. "Ettersom Sal holder til i et svart område og tjener penger på oss, burde han sette opp bilder av Malcolm X og Martin Luther King", sier en av de svarte ungdommene. Dermed er spiren sådd for en konflikt som etterhvert blir ganske voldsom.

Do The Right Thing viser ikke bare Spike Lee som en dyktig regissør og skuespiller. Filmen er også hans gjennombrudd som manusforfatter. Spike Lee elsker både verbalt og visuelt sprelske detaljer, og hans slående humor springer så definitivt ut av den vestlige sivilisasjonens ikke-hvite storbysjargong. Det som hever filmen ytterligere et hakk er filmens gjennomført moderne filmspråk. Moderne i positiv forstand, og ikke bare moteriktig rockevideopreget. Bildene og montasjen er berusende uten at det blir effektsøkende, og fargene forsterker atmosfæren av hete og stigende spenning.

Gjennom sin politiske og estetiske eksplosivitet er Do The Right Thing ikke bare et uttrykk for en svart generasjons politiske og kulturelle oppvåkning. Den gir også et forvarsel om gjennombruddet for en ny generasjon svarte amerikanske regissører og en tiltrengt filmkunst med noe på hjertet. Et hjerte som dunker milelangt fra klam, fotformskodd middelklasse-velmenthet.

red.


Nettverksgruppa 25/2-95, www@nvg.ntnu.no