Filmen åpner med at den aldrende Shuhei tilbringer en helt vanlig dag med sine voksne barn; datteren Michiko og sønnen Kazuo. Datteren arbeider på et kontor, men har tatt hånd om husholdet etter at moren døde. Shuhei kommer til å tenke på at datteren er i ferd med å komme i gifteklar alder. Datteren er bekymret for sin far, men går med på å innlede ekteskapsforhandlinger. Da datteren senere på høsten forlater hjemmet for å gå til ekteskapssermonien føler Shuhei alderens ensomhet krype nærmere.
I sin siste film tar Ozu på nytt utgangspunkt i en liten hverdagshendelse fra middelklassen. Hans sørgmodige og bittersøte tone gjennomsyrer filmfortellingen, som handler om en manns høst og oppløsningen av familien. En enkel og stilren film, der mesteren Ozu viser sitt mesterskap. En av 60-tallets vakreste og mest vemodige filmer.
Gunnar Iversen