M*A*S*H (forkortelse for Mobil Army Surgical Hospital) utspiller seg på et felthospital under Koreakrigen. Innledningsscenen slår an tonen i filmen. Et helikopter som frakter sårede fra fronten 3 mil borte svever over teltleiren. På lydsiden hører vi en lett popmelodi (Suicide is painless), hvor vi får forklart fordelene ved selvmord, da kan en i det minste velge selv.
Handlingen i M*A*S*H. kretser om merittene til tre unge kirurger. I arbeidstiden gjør de sitt beste for å redde livet til de sårede som strømmer til felthospitalet. Utenfor operasjonssalen gir de jevnt faen De saboterer orde, driter ut offiserer, og forsøker å innrette dagliglivet sitt som om Korea var et eksklusivt ferieparadis. Særlig går påfunnene deres ut over de offiserer som forherliger krigen og representerer patriotiske verdier. En legekaptein som hver kveld ber Gud om seier for soldatene på slagmarken, blir kirurgenes yndlingsmobbeoffer. Gjennom en rekke praktiske gags drives han til randen av nervesammenbrudd, hjulpet av egen dobbeltmoral og mangel på humoristisk sans. I det hele tatt holder M*A*S*H et høyt tempo. Galgenhumoren tyter ut over publikum fra alle kanter og bauger. Som da leirhøytalerne forkynner at marihuana er farlig, mens leger og sykesøstre står midt i bloddampen av sønderskutte menneskekropper. Punktum for den burleske harselasen settes når siste replikk toner ut over salen: "Den helvetes hæren".
En del avM*A*S*H sin suksess skyldes nok at den ble lansert mens Vietnamkrigen raste på sitt verste. Den ble et symbol på den økende krigsmotstanden i USA og resten av den vestlige verden. Dette på tross av at regissør Robert Altman i intervjuer tonet ned de systemkritiske aspekter ved filmen. Seinere ble M*A*S*H konseptet ytterligere utvannet ved at den ble gjort til en såpeopera for TV. 25 år etter at den ble laget er imidlertid M*A*S*H fremdeles en sprelsk komedie, og filmens moral skulle ennå ikke være helt uaktuell.
el