Handlingen er lagt til byggingen av vesten i forrige århundre og et sentralt tema i filmen er myten om maskulin makt. I tradisjonelle westernfilmer er det samholdet i gruppen som seirer over egoismen. I Fullers filmer regjerer det en kynisme og tvetydighet som viser at både gruppetilhørighet og isolasjon kan være det rette, avhengig av situasjonen. The Baron of Arizona og Run of the Arrow er andre kjente Fuller-westerns.
Kritikerne i USA fordømte Forty Guns for sin oppstykkede stil. I Europa derimot ble den hyllet for sin primitive vitalitet. Forty Guns er en nesten-legendarisk B-western med kvaliteter og sekvenser man sjelden finner i denne genren. Dette gjelder også andre av Fullers action- og genrefilmer. The Naked Kiss (1964) og Shock Corridor (1963) må nevnes i denne sammenheng. Fuller blir stadig trukket frem som en inspirasjonskilde og forbilde for flere generasjoner europeiske regissører. I Godards Pierrot Le Fou (1965) dukker han opp som seg selv i begynnelsen av filmen og i Mika Kaurismäkis Helsinki Napoli All Night Long spiller han mafiaboss. Godard imiterte også sluttscenen i Forty Guns i sin debutfilm Til siste åndedrag (1959) som ble vist på Cinemateket i fjor høst.
tm