Oktober


Oktiabr (October. 10 Days That Shook the World) Sovjetunionen, 1928 Regi Sergei Eisenstein og Grigori Alexwithrov Manus Eisenstein og Alexwithrov, basert på John Reeds "10 Days That Shook the World" Foto Edward Tisse Medv V. Nikandrov (Lenin), N. Popov (Kerensij), Boris Lianov (Tereschenko) 67 min 35mm, svart/hvitt, stum Utlån DNFI
I 1927 ble Sergei Eisenstein, sammen med bl.a. Pudovkin, bedt om å lage en film som hyllet feiringen av 10-års jubileet for oktober-revolusjonen i 1917. De satte i gang med et manus som var basert på John Reeds populære revolusjons-reportasje-roman "Ten Days That Shook The World". Filmen som kom ut av det ble ikke den forventede populære oppfølgeren til Panserkrysseren Potemkin, men i stedet et modig eksperiment i intellektuell montasje - en film som i all ettertid har blitt stående som et eksempel på Eisensteins montasjeteorier.

Et voldsomt research-arbeid ble satt i gang, og Oktober var lagt opp som en bredt anlagt film som skulle favne hele revolusjonens handlingsforløp og idéene bak. All denne informasjonen er til slutt komprimert, og mange kritikere både i Sovjetunionen og i utlandet mente filmen rommet både alt for mange detaljer, men også en alt for stor visjon til at det kunne bli forstått.

Problemene ble ikke mindre for Eisenstein og hans medarbeidere, da premieren for filmen sammenfalt med en krise og fraksjonering i kommunistpartiet, mellom Stalins fløy på den ene siden, og Trotskijs på den andre siden. Eisenstein fikk høre ad omveier at Stalin forventet at han tok i betraktning de nye historiske faktaene. Resultatet ble selvsagt et omfattende klippearbeide, der en hel rekke revolusjonsledere måtte klippes vekk. I den endelige versjonen sees riktignok Trotskij i et par scener, men ikke som en viktig figur.

Både regjering, kritikere og publikum forventet en ny publikumssuksess som Panserkrysseren Potemkin. Reaksjonene var blandete. Oktober ble hyllet for å være starten på framtidens filmkunst, men også kritisert for å være for abstrakt for at massen - arbeiderklassen - skulle forstå den, gjerne innenfor den samme anmeldelsen.

Intellektuell montasje, eller dialektisk montasje; bruken av visuelle bilder for å uttrykke abstrakte idéer, er selve kjernen i Eisensteins filmteori. Tanken var at en sammensetning av to forskjellige bilder kunne skape en idé som ikke var representert i noen av de to opprinnelige bildene, når man så dem hver for seg. Dette resulterte i en rekke sekvenser som er både subtile og ironiske, men som en ikke kunne forvente at alle skulle tolke likt. Konklusjonen ble at Oktober var en film som skulle feire proletariatets revolusjon, men som proletariatet kunne ikke forstå.

Ikke desto mindre er Oktober en både morsom og spennende film å se i dag. Måten Eisenstein skaper rytme, bygger opp spenning og uttrykker idéer er unik. Og ingen film har raskere klipping, eller benytter flere individuelle tagninger pr minutt enn Oktober. Noe å bryne seg på for blaserte MTV-øyne!

ys


Nettverksgruppa 25/2-95, www@nvg.ntnu.no