Solaris er basert på en roman av den polske forfatteren Stanislav Lem. Tematisk er hans roman beslektet med Arthur C. Clarkes novelle <<The Sentenniel>> som lå til grunn for Kubricks film 2001- en romodysse. Solaris sin ide om et levende vesen av ukjent karakter som lærer menneskene noe om sine innerste følelser og vesen og ligger nær Kubricks visjoner i 2001. Men fra dette kosmisk/religiøse utgangspunkt beveger filmene seg i ulike retninger. Den mystiske stenen i 2001 hjelper hele menneskeheten fremover, mens solaris-havet har en mye mer tvetydig funksjon. Havet blir et speil med kraft til å gestalte menneskers drømmer og følelser. En nøkkel til bevisstgjøring, men også til galskap. På en måte ligger det en rasjonalitetskritikk innebygget i Solaris. I begynnelsen av filmen sier hovedpersonen psykologen Kelvin : Jeg kan ikke la meg styre av følelser, kun av kjensgjerninger. Han er da på vei for å etterforske psykiske forstyrrelser hos mannskapet på en romstasjon som sirkler rundt Solaris.
Men også Kelvin blir påvirket av Solaris-havets merkelige kraft. Hans avdøde hustru Hari materialiserer på romstasjonen, og Kelvin opplever en dyp krise i møtet med fortiden i likhet med resten av mannskapet. Om Solaris havet har kraft i seg til å helbrede menneskene for deres traumer blir et åpent spørsmål gjennom denne poetisk og gripende filmen. Solaris slutter der den begynner, nærmest som en gåte. Vi ser Kelvin i barndomshjemmet i et vakkert landskap sammen med faren og stemoren. Kelvin er tilsynelatende kommet tilbake til jorden. Men noe er galt, detaljene stemmer ikke. Ute er det kulde og snø, inne i stuen regner det. Kamerat hever seg, og vi ser at barndomshjemmet ligger på en øy i Solaris -havet. Havet har hentet modellen ut av Kelvins underbevissthet.
el